Det var tredje juledag jeg kom over sporene etter elgens julefråtsing.
Jeg var ute for å prøve en av julegavene – nye truger. De gamle som jeg hadde arvet, var utslitt. Nytrugene var en drøm. Avlange truger der foten er bevegelig, var en stor forandring i forhold til de jeg hadde før. Flott julegave.
Masse spor i snøen
Sporene levnet ingen tvil om hvem som hadde vært på farten i kanten av jordbrukslandskapet. Med kraftige tenner hadde elgen raspet av barken 2,5 meter opp i treet og helt ned til bakken. Det er ingen andre dyr som når så høyt opp. Kanskje hadde det vært flere elger på julebordet. Sporene på det avgnagde treet var ferske. Jorda var sparket opp rundt treet, så det hadde gått friskt for seg. På en kvist fant jeg hår etter elgen.
En god julemiddag
Elgen hadde gjort seg godt av måltidet, for det var masse skitkuler på den harde snøen.
Når elg og andre hjortedyr spiser bark eller skreller som det også kalles, skiller man mellom sommerskrelling og vinterskrelling.
Hvis det er sevjegang i trærne, det vil si når de vokser og barken sitter løst om våren, resulterer det i sommerskrelling.
Når barken sitter løst, presser dyret fortennene inn i barken nederst ved stammen. Den biter seg fast i den løsnede barken, og flår barken av i lange strimler.
Om vinteren slik som jeg så det nå, sitter barken godt fast på treet. Da blir det et eksempel på vinterskrelling.
Vinterskrelling
Det skjer på den måten at barken nærmest høvles av, og vi ser merker etter underkjevens fortenner som tydelige furer på overflaten av stammen.. Det innerste laget av barken blir nemlig sittende igjen som smale bånd mellom merkene etter de enkelte tennene.
Normalt skjer skrellingen bare på den ene siden av treet slik at det ikke dør. Treet kan overleve ved å lukke såret med overvoksing. Men på den treklyngen jeg så på i jula, var det delvis skjedd skrelling også på den andre siden, så det spørs om treet vil overleve.
Det som er sikkert er at et skrellet tre settes tilbake i vekst.
