Helge Eek på plass i kamuflasjen ved elven Las Piedras for å observere arapapegøyenes sosiale aktiviteter. Foto: PRIVAT

Bli fan av Reise-Adressa på facebook her

Hvor ferdes jaguarene på jakt etter bytte?

Helge Eek brukte ferien sammen med naturforskere i Perus regnskog.

Heten trykker. Temperaturen er i ferd med å klatre mot 35 grader. Fuktigheten er opp mot 100 prosent. Ved bredden av elven Las Piedras i Perus regnskoger, ligger Helge Eek fullstendig stille i en kamuflasje. Reklame- og naturfotografen fra Moss har dagens siste observasjonsvakt på posten og opplever et spektakulært syn han aldri hadde trodd var mulig.

Arapapegøyer

De spraker i farger mot de brungrå gjørmebankene i elven. Han er satt for å observere, men aldri hadde han ventet å se så mange. Det er hundrevis av dem. Vakkert kledd i knall rødt og blått flakser de rundt ham for å søke næring i gjørmen.Storøyd sluker han synet, observerer, teller og gjør sine notater. Når vakten er over skal forskerne ha observasjonsstatistikk. For dem teller tørre tall og fakta.

Eek teller opplevelsen. Han knipser det han kan av bilder. Dette skal ikke glemmes.

– Det var et leven uten like, et fyrverkeri i farger. Jeg skulle registrere hvordan de tedde seg. Det var som å følge en sosial begivenhet, som å se menneskemyldret på Campo dei Fiori i Roma. Jeg har vært ivrig fuglefotograf i mange år, men aldri sett maken. Visste du at når de store arapapegøyene parer seg, så gjør de det sidelengs, stående på ett bein og ikke oppå hverandre som andre fugler. Jeg fikk se det.

Vil gi tilbake

Helge Eek sitter i fotostudioet sitt på Jeløya utenfor Moss og blar gjennom siste ferieturs bilder på skjermen. Hans ferieprosjekt var en tur med organisasjonen Biosphere Expedition til Peru. Den britiske organisasjonen arrangerer opplegg for frivillige som vil bruke ferien på å hjelpe til i naturforskningsprosjekter over hele verden. Eek har vært med dem før. Til Sibir for fire år siden. Da brukte han ferien til å hjelpe dem som forsket på snøleoparden i Altai-republikken.

– Takket være den forskningen har russerne nå fredet området. De færreste hadde trodd det på forhånd, siden det er store olje- og gassforekomster her, sier Eek.En nyttig måte å bruke ferien på, mener han. Sist høst ville han derfor gjøre det samme i regnskogene i Peru.

– Som naturfotograf føler jeg at jeg har tatt fra naturen. Det er en egoistisk handling å gå inn i naturen og forsyne seg. Når jeg reiser på denne måten, gir jeg noe tilbake. Av prosjektet i Sibir har jeg sett at det nytter. Derfor er jeg veldig opptatt av å få formidlet denne måten å reise på, og regnskogen er kjempeviktig å bevare.Idealisme på tur.

Han fløy til Lima i Peru og tok seg på egen hånd frem til byen Puerto Maldonado, hvor han møtte reisegruppen sin. Et dusin likesinnede fra ulike land, som Tyskland, Australia, England og USA. Derfra la de av gårde i båt, i et nettverk av elver som samler seg i Amazonas, i syv-åtte timer. Inn i regnskogen de ville være med på å redde, sammen med forskerne.

Unikt biomangfold

– Vi kom inn i det området i verden med størst biomangfold. Her er 800 fuglearter. Det er flere enn i hele Nord-Amerika. Bare det siste året er det funnet to nye.Her skulle de bo i to uker. Hver morgen ble de vekket av brølaper. Klokken halv fem måtte de opp. For så, delt i grupper, å gå løyper i jungelen for å registrere dyre- og fuglelivet. Det ble en tett-på-opplevelse.

Mens de spiste kunne termitter innta bordet. En gang ble de avbrutt av en voldsom og særegen lyd, den kom fra et mylder av hærmaur i anmarsj. Langt bedre var det å se alle kolibriene og morpho-sommerfuglene.

- Det var som en drøm, sier Eek. Og under ferdene i regnskogen støtte han på masse ulike fuglearter, slanger, edderkopper og utallige apekatter. Apene begeistret, men de kunne også bli svært så nærgående.

Lattermild ape

– En svart edderkoppape kom imot meg. Den holdt på å le seg ihjel da den så jeg ble redd. Ferdene i regnskogen kunne være lange og krevende, tidvis også føles truende.

– Det kunne være slitsomt å gå i jungelen. Du føler at alle er etter deg. Du er en del av næringskjeden. Jeg er sett av en jaguar, sier Eek med samme stolthet som skulle det vært omvendt.

– Jeg så ikke den, men en annen i gruppen oppdaget den før den forsvant. Da vi lette etter den, fant vi ferske spor, ikke bare etter én, men to. De sa om jaguaren at det ikke er noen grunn til å være redd og at dersom du kommer over en, kan du anse deg som den lykkeligste på hele turen. Det er verre å treffe en puma, sa de. Det er mange av dem også, men vi slapp unna.

Natten er fin

Regnskogen sover aldri. Jobben med forskerne medførte også gjerne fem timer lange vandringer nattetid.

– Det å gå om natten er fint. Det er faktisk lettere å oppdage dyrene da. Du ser glimtet i øynene på grunn av lommelykten. En natt kom jeg over fem ulike slanger.Hele tiden var de på vakt. De visste ikke hva de kunne støte på, selv om de hadde lokale guider. Og han måtte lytte til uvante råd: Aldri ta på trær, du vet ikke hvilke som er fulle av små pigger som fungerer som forsvarsmekanisme. Hvis du bader, ikke tiss i vannet, for da strømmer straks varmesøkende insekter til. Og ikke la det gå hull på deg selv, åpne rifter og sår blir lett infisert, og infeksjoner er kanskje den største trussel. Større enn både jaguarer, pumaer og slanger.

Men Eek nøt hver stund. Lot fotoapparatet gå på høygir. To uker gikk fort, men ga innhold som føltes mye lenger.

– Jeg har vært i jungelen mange steder, både i Thailand og i Brasil, men aldri møtt et større fugle- og dyreliv enn her. Turen varte i bare 14 dager, egentlig bare et kort avbrekk i hverdagen hjemme, men da jeg kom hjem føltes det som om jeg hadde vært borte hele høsten.Han har brukt ferien på forskningsekspedisjon før, og han er ikke i tvil om at han kommer til å gjøre det igjen. Men ennå har han ikke bestemt seg for hvor han tar med seg kameraet neste gang. Kanskje Asia.

– Jeg liker denne reiseformen. Gruppene du reiser sammen med, er ikke store, maks 12 stykker, men felles har de en glødende interesse for regnskogen, dyre- og fugleliv – og for å hjelpe forskerne. Forskningen jeg som frivillig har vært med på, er dessuten viktig for økoturismen. Og jeg har sett at det nytter, sier Eek.

Bli fan av Reise-Adressa på facebook her

Med skuddklart kamera; Helge Eek på Madre de Dios-elven på vei inn i Perus regnskog. Foto: PRIVAT
Det var hundrevis av arapapegøyer. Knall blå og røde, selv om de bærer navnet grønnvingeara. Foto: PRIVAT
Alan Lee, en av Eeks ekspedisjonskolleger, har kommet over en regnbueboa. Farlig liten tass som ville se verden gjennom en kikkert... Foto: PRIVAT
Det hendte at gresshoppene fra regnskogen invaderte hytta vår. Foto: PRIVAT