Opplevelse. Fryktelig spennende, og litt skummelt - kanskje mest for bestefar...? Foto: TORE SÆTHER

Stikkordet i den over 100 år gamle dyreparken er nytenkning:

* Dyr i frigang, ikke bare høye gjerder, lås og slå.

* Store områder for dyrene som gjør forskjellen fra et liv helt i frihet litt mindre.

* Kort avstand mellom dyr og folk.

* Kulturhistoriske verdigjenstander – bygninger og statuer, ikke minst fra Asia.

* Trope-akvarium

* Hotell med dyretema -

og da har jeg ikke nevnt, men slett ikke glemt; matingen av de store indiske elefantene.

- Det er bare mulig hos oss og opplagt en av de største attraksjonene våre, sier Eveline Düstersiek, PR- og markedsarbeider i det familiedrevne foretaket.

I dag står sjette generasjon Hagenbeck for styre og stell av den 102 år gamle dyreparken. Hagenbeck Tierpark er spesiell også i den forstand at den ikke får en eneste statlig eller kommunal euro i støtte for å drive dyreparken.

Populær

Hamburgerne vet å sette pris på dyreparken sin. Riktignok kommer ca 40 prosent av de rundt to millioner som årlig besøker Hagenbeck fra andre deler av Tyskland og fra utlandet. Men ca 1,2 millioner hamburgbesøk i året er heller ikke verst.

- Svært mange kommer ofte hit. De kjøper gjerne årskort. Det lønner seg allerede etter det sjette besøket, forteller Düstersiek.

To-tre ganger i uken

Den lille familien Höpfner er blant årskortinnehaverne, forteller familiefar Christian da vi møttes og ble sittende ved siden av hverandre i det imponerende orangutanghuset:

- Vi bor like ved parken og kommer gjerne hit et par-tre ganger i uken på denne tiden av året.

- Det er så fint her; omgivelsene med alle de fargerike blomstene – og så dyrene, selvsagt, så nær oss.

Ideelle omgivelser

I orangutanghuset lar vi oss fascinere av våre brunraggede «halvbrødre». Huset er bygd som en halvsirklet kuppel. Du sitter med følelsen av å være ute – bare med et helt spesielt tak som slipper akkurat så mye lys og uv-stråler inn som apene og vegetasjonen gjerne vil ha.

«Dumskalle»

Foringen av elefantene med frukt og grønnsaker er noe av det første du kommer til i parken. Flere andre av dyrene er det også lov å gi mat, men slett ikke alle. «Forbudt å fore dyrene»-skiltene synes å ha sin virkning. Ingen overtramp som jeg kunne se.

I orangutanghuset er forbudet forsterket med strengt forbudt, registrerte jeg og nevnte det for Christian ved siden av meg på benken.

- Og det av en helt spesiell grunn. I fjor var det en dumskalle som kastet en banen inn til apene. Bananen ble liggende i den lille vollgraven som skiller oss fra dyrene. En av dem ville ha tak i bananen, men ramlet uti og druknet. Forferdelig, sa Christian – streng i stemmen og morsk i blikket.

- Hva med favoritter? Lille Max på tre måneder har vel foreløpig ingen, men hva med dere to?

- Jeg holder en knapp på kenguruene, sier Christian, mens kona Andrea innrømmer at hun er svak for præriehundene.

Underholdning og opplæring

Mon tro om ikke de små nesebjørnene også får noen ekstra tilhengere etter at dyrepasserne bruker de dyktige klatrerne i forestilling med publikum som medspillere.

Flere av dyrene og også noen av de fargerike papegøyene er hovedrolleinnehavere på slike show-forestillinger med innlagt læring. Dyrepasserne gir rundhåndet av sine kunnskaper og svarer i tillegg på spørsmål. Dette er også viktig i Hagenbeck. Man ønsker å gi oss som gjester parken innsikt i dyrenes og fuglenes liv.

Redde truede arter

En annen viktig oppgave Hagenbeck har tatt på seg er å være delaktig i å berge utrydningstruede arter. Det gjelder for eksempel den asiatiske (indiske) elefanten, den nordkinesiske leoparden, de sibirske tigrene, kamtsjatka-bjørnen, søramerikanske kjempeoter og de indonesiske orangutangene.

I Hamburgs zoologiske hage har nå rundt 30 utrydningstruede dyrearter tilhold, dyr som det er internasjonalt samarbeid om for å holde i live.

Trope-akvariet

I fem timer ruslet jeg rundt i parken, i nærkontakt med store og små firbente, med selskap av de fargerikeste fugler (papegøyer og påfugler) og de mer fargeløse skapningene.

Den varierte floraen, de autentiske asiatiske bygningene, bekkene, broene og skulpturene. Alt bidro virkelig til en dag både med opplevelser og ny kunnskap.

Dessverre var det ikke tid til å utforske dyreparkens nyeste tilvekst, og kanskje aller største attraksjon, tropeakvariet. Et tropebesøk får det bli ved en senere anledning...

Ja, takk. Elefantene spiser i kor, men her mangler ei matmor... Foto: TORE SÆTHER
Elefant-mating I: «Ååå hvor det er sug i snabelen din.» Foto: TORE SÆTHER
Elefant-mating II: «Vil du ha mer?» Foto: TORE SÆTHER
Elefant-mating III: «Hva med vannmelon?» Foto: TORE SÆTHER
Orangutang-høvding. Gamlefar i en stille stund for seg selv. Foto: TORE SÆTHER
C-moment. Akrobatikk på høyt nivå i orangutang-huset. Foto: TORE SÆTHER
Orangutang-junior. «Ble du skræmt, no?» Foto: TORE SÆTHER
Faste gjester. Andrea, Christian Höpfner bor like ved dyreparken, har årskort og besøker Hagenbeck et par ganger i uken. Tre måneder unge Max i vognen får tydeligvis ville dyr inn med morsmelken... Foto: TORE SÆTHER
Mat i vente. Mens vi venter på no' godt... Kamtsjatka-bjørnen er verdens nest største bjørnerase. Den veier bare halvkiloet ved fødsel. Ferdig utvokst kan hannen bli over et halvt tonn. Oppreist på to kan den bli drøyt tre meter høy. I Hagenbeck lever fire «ungdommer», fire søsken. Foto: TORE SÆTHER
Dirigenter. Piano, piano - ikke så voldsomt med applaus. Kamtsjatka-bjørnen er verdens nest største bjørnerase. Den veier bare halvkiloet ved fødsel. Ferdig utvokst kan hannen bli over et halvt tonn. Oppreist på to kan den bli drøyt tre meter høy. I Hagenbeck lever fire «ungdommer», fire søsken. Foto: TORE SÆTHER
Kirketid. Dyrene får kanskje også litt åndelig føde... Foto: TORE SÆTHER
Velkommen. Når du kommer ut av U-Bahn-stasjonen, ønsker er «giraff» deg velkommen til Hagenbeck. Foto: TORE SÆTHER
Pelsdyrkrage. «Hm, kanskje en idé til vinteren...» Foto: TORE SÆTHER
Sannhetsord. «Jeg skal si deg en ting, jeg! Nå får det holde. Jeg er lei disse opptredenene. Jeg vil ha mat uten å måtte jobbe for føden!» Foto: TORE SÆTHER
På vingene. Rødt, stilfullt svev over publikum - til litt skrekkblandet fryd. Foto: TORE SÆTHER
Bavian-transport. Vil du være med, så heng på. Foto: TORE SÆTHER
Praktfull - og så vet den det selv også, påfuglen... Foto: TORE SÆTHER
Godlukt. «Hva lukter det av denne karen, mon tro...?» Foto: TORE SÆTHER
Værsågod. Femåringen Luca fra Hamburg er en liten matfar og synes det er kilende morsomt. Foto: TORE SÆTHER