I dag: Torbjørn GrøtteAnsvarlig redaktør i TV-Trøndelag- Hytta på Øysand var sommerboligen vår. Der var vi hver eneste sommer og skoleferie gjennom hele oppveksten. Foreldrene mine dro på arbeid om dagene, vi ungene ble igjen for oss selv, nesten alene. For i nabohytta bodde farmor og farfar, som begge var pensjonister.- Jeg husker disse årene som fulle av solfylte dager og bading. Spennende turer på sjøen og i elva og mange venner.- Den spesielle opplevelsen skriver seg fra da jeg var 13-14 år. Sammen med en kamerat hadde jeg lest i et jaktblad at en svært effektiv måte å fiske laks på, var å henge reker på ei line.- Selvsagt ble vi enige om at det måtte vi prøve. Å kjøpe reker virket litt suspekt, men vi gjorde nå det. Ut til Storøra, vi kalte øya forresten for Måsøra, dro vi med lina, egnet på rekene og spente lina over hele Gaula. - Vi holdt nattevakt, husker jeg. Skuffelsen var stor da vi morgenen etter ikke hadde fått så mye som en eneste fisk. Vi kunne ikke helt skjønne hvorfor. Metoden skulle jo være så bra.- Mens skuffelsen var på topp, fant vi tilbake til jaktbladet og leste artikkelen litt mer nøye. Da fant vi nok årsaken: Dersom rådet med rekene og lina skulle være til hjelp, så måtte man bruke rå reker. Og vi hadde kjøpt kokte reker. Vi gjorde ikke et nytt forsøk med rå reker...
