I en endeløs rekke snegler vi oss inn den smale, svingete Oldedalen, privatbiler, bobiler, busser med rundreiseturister og cruisepassasjerer. Målet er Briksdalsbreen, Nordfjords og Stryns fremste turistattraksjon. De siste bratte kilometerne går vi til fots, eller tar den lettvinte varianten med trollbil – de seneste års svar på hesteskyssen. Vålefossen spruter like voldsom og iskald på oss alle.
Breen forsvinner
– Dette synes jeg ikke om. Da jeg var her for sju år siden, strakte breen seg midt ut på det som nå er vann, peker Karin Fjellman Andersen der hun skuer opp mot den isblå, knudrete brearmen.
– Det føles som om litt av naturen vår forsvinner. Snø og is blir borte og landskapet gror igjen, skyter søsteren Anne-Grethe Fjellman inn.
De to bærumskvinnene er ivrige fjellvandrere. Hver sommer opplever de nye fjellområder, eller gjenopplever områder de har besøkt før.
I fjor var siste året med organiserte vandringer på Briksdalsbreen. I år er det forbudt. Breen er i stor bevegelse, bare på 10 år har fronten trukket seg 500 meter tilbake fra da isen dekket det meste av Briksdalsvatnet. Nå er det nærmeste man kommer ismassene en padletur i gummibåt mellom isflakene.
Vi står i vannkanten på trygg avstand fra skiltene som varsler at nærmere breen er det ikke trygt å gå. Som bittesmå maur piler de som aldri kan la være opp mot den vestre brekanten. I det samme løsner isblokker på den østre kanten. Briksdalsbreen kalver med intens brumling, massene treffer vannflaten med dype drønn. Menneskemaurene har ilt i sikkerhet på steingrunn.
Eventyret
Bødalsbreen er det virkelige iseventyret for turistene nå. Innerst i Lodalen arrangeres breturer hver dag i sommer. Fem – seks timer tar turen, tre av dem oppe på selve breen.
– Jeg finnes ikke sliten, turen har vært fantastisk, stråler Hannie van Weert fra Nederland. Den godt voksne damen ga turen på Bødalsbreen som bursdagspresang til seg selv – med mannen Bram som selvsagt ledsager.
– Sehr schön, smiler venninnene Ingrid Baeriswyl og Sabrina Zurkinden fra Freiburg i Sveits og kikker opp på breen de nettopp har klatret ned fra. Visst har de vært på breer i hjemlandet, mye høyere over havet. Også der minker isen.
– Problemet er jo globalt, og det ville være fryktelig synd om vi ikke klarer å stoppe den negative utviklingen. Tenk om det ikke ble breer igjen!
Populært
De to jentene får følge av resten av turgjengen, her er briter, franskmenn, tyskere, nederlendere og nordmenn enige om at også framtidige generasjoner må få samme mulighet til naturopplevelser som oss.
Brefører Halvard Avdem i Briksdal Breføring forteller om stor pågang til breturene, hittil i sommer har økningen av brevandrere vært nær 400 prosent sammenliknet med i fjor.
– Det henger naturligvis sammen med at Briksdalsbreen ikke er tilgjengelig. Selvsagt merker vi endringene i isen godt. Breer forandrer seg i syklus, men nå ser det ut til å gå raskere enn i tidligere tider, sier han.
Nå gjør Halvard seg klar til morgendagens topptur sammen med yngstemann av breguidene, 17-åringen Jøran Kalland, av de andre breførerne påstått å være født med beina på breen. En ny turgruppe skal sette kursen mot Skålbreen og Lodalskåpa 2083 meter over havet, selve dronninga og høyeste tind i Breheimen.
– 14 timers tur blir en opplevelse for livet i finværet som er meldt, gliser Jøran. Han gleder seg.
Masseturisme
– Vi deler bekymringen over at breene blir mindre og endrer seg. Men på den annen side har isen alltid vært i bevegelse. Vår oppgave er å legge til rette for at turistene skal få oppleve breen der det er mulig, sier reiselivssjef Jens Christian Skrede i Reisemål Stryn og Nordfjord. Han anslår turistbesøket til området på mellom 800 000 og 1 million tilreisende i sommersesongen. Briksdalsbreen alene trekker 300 000 mennesker til seg. 90 000 cruisepassasjerer går i land fra skip som ankrer opp i Nordfjord og like mange tar rundturen fra cruiseskip i Geiranger og Hellesylt via Stryn. I tillegg kommer en endeløs strøm av bobilturister og individuelle, samt last på last med bussturister.
– Helikopterturer over breen er etterspurt, spesielt av spanske bussgrupper. Andre er sterkt i mot trafikken, men vi tilbyr det. Likedan ivrer sterke krefter for å bygge en gondolbane opp til hovedbreen, mens andre sterke krefter er totalt i mot. Det er klart en gondolbane betyr inngrep i nasjonalparken og er et miljømessig omstridt tema. Men vi må ha tilbud der folk kan se breen. Oppe i 1500 meters høyde er det nok is og snø for mange generasjoner framover, sier Skrede.
– Framtiden for Stryn som attraktivt reisemål er avhengig av at vi legger til rette for andre naturbaserte opplevelser og aktiviteter. Vi mener vi er godt i gang, sier reiselivssjefen og viser blant annet til den ganske nye Vandrefestivalen som trekker naturglade folk til området fra 11. til 19. august.
På Stryn Sommarskisenter synger sesongen på siste verset når juli takker for seg. I år har mye snø gitt en god sesong med cirka 30 000 skientusiaster, både i alpinbakkene og i langrennssporet oppe på Tystigbreen. I fjor var det derimot lite snø og tidlig stenging.
Sommerski
– Vi merker klimaendringene, at selve breen krymper når vi har snøfattige vintre. I fjor kjøpte vi 4000 kvadratmeter UV-reflekterende duker. Noen har vi lagt rundt heismastene som står på isbreen, sier fungerende daglig leder av skisenteret, Lisa Solum.
– Vi vil også legge på ekstra snø i kjøretraseene og dekke med mattene før sesongen starter neste år. Da bevarer vi snøen lenger, supplerer styreformann Hans Skibenes. Sammen med sønnen Håvard er han eier av sommerskisenteret. Skibenes mener Tystigbreen, der skisenteret strekker seg fra drøyt 1000 meter til breplatået på 1900 meter, vil bli den lettest tilgjengelig brearmen etter hvert. At det nylig gikk snøras over Gamle Strynefjellsveg, har han aldri opplevd på sommerstid.
Nede ved starten på stolheisen hviler 90 år unge Håkon Søndenaa fra Oslo ut etter dagens økt i alpinbakken. Han har vunnet NM i alpint for veteraner, nå drømmer han om å delta i VM.
– Jeg har kjørt på ski i over 70 år. Før i tiden kunne vi starte sesongen før jul. Nå kommer vinteren seint i gang. Da er det godt å kunne bruke breene sommerstid. Vi må ta vare på dem, slår Søndenaa fast.
--
MILJØREISEN
I sommer bringer vi en serie «grønne» reise-reportasjer, reportasjer hvor miljøet er satt i fokus. Artiklene er et samarbeidsprosjekt mellom Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Tidligere artikler:
«Her renser du flyreisen» - http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article873179.ece
«Togcharter - for nye interrailere» - http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article902073.ece
