Den nord-portugisiske hovedstaden Porto innbyr intenst til avkobling og nytelse for blåfrosne nordiske sjeler. Det er ikke for ingen ting at byen står på Unescos verdensarvliste. Det gamle bysenteret er rett og slett malerisk vakkert med sine bevaringsverdige byggverk tett i tett. Om en norsk by hadde hatt bare én slik skatt, hadde vi skreket oss hese av stolthet. Her finnes de på hvert gatehjørne. Dessuten er her rent og velstelt; rett og slett innbydende. Det merkes at Porto er en by med stolthet og verdighet.
Også vinterstid er Porto et godt reisemål, selv om temperaturen på dagtid ikke er høyere enn ca. 15 grader og det stadig kommer regndrypp fra oven. Her er mye å se og mye å gjøre.
Gull og mosaikk
Det finnes museer for moderne og eldre kunst; her er flisbelagte kirker, bygninger og gullforgylt ornamentikk overalt. Ikke minst er den flis-besmykkede jernbanen fra 1800-tallet et imponerende syn.
Porto byr på konserter i flere musikkarter, blant annet i det nye konserthuset «Casa da Música», som ble påbygd da Porto var Europeisk kulturby i 2001. Der dirigerer for øvrig fra tid til annen kristiansanderen Rolf Gupta.
Om kvelden er det mulig å høre Fado-sang på flere restauranter, som selvfølgelig har tørket norsk torsk på menyen i en rekke fantasifulle varianter, bare ikke sauset inn i tomatpuré på norsk maner. Café Majestic er også verd et besøk, innredet som den er i 1800-tallsstil til minne om Portugals storhetstid.
Porto har taubane hvorfra en får fugleperspektiv over «Broens by» og kan skue de vakre jernbroene laget av Eiffeltårnets arkitekt Gustave Eiffel og hans elev Téophile Seyrig på 1800-tallet. Broen Dom Luis erstattet broen der så mange som 6000 mennesker skal ha styrtet i døden i flukt fra Napoleons blodtørstige hær i 1809.
Byen har også et gammelt marked, Bolhão, med aura av virkelig forgangen tid, der enkelte kvinner fortsatt går kledd i serk og bærer sine varer på hodet. Der henger grisetarmer og pølser til skue akkompagnert av kaklende fjærkre i bur. Fiskedisken tilbyr ymse varianter av blekksprut, sardiner og tunfisk. Hvis en spør, kan en også få ram geitost fra fjelltraktene.
Norsk klippfisk dingler i hvert et utstillingsvindu i små og store kolonialforretninger omkring i byen; til en pris av 13 - 15 euro kiloen.
Om værgudene er vennlige, kan man ta en flatbunnet båt på elven Duoro og spise lunsj om bord. Elven kommer fra vinlandet innenfor, der portvinen dyrkes.
Portvin
En av de store severdighetene, er de rundt 20 portvinslagrene på den andre siden av Duoro-elven, i Gaia.
23-åringen Mário Mendes, som er omviser hos Sandeman, geleider oss rundt og forteller om historikk og lagringsforhold, flom og krydderier ikledd kappe og sombrero, slik som på firmaets logo. Han lar oss smake rikelig på både rød og hvit portvin, som vi nå har lært skal nytes til hvert sitt formål. Og skulle vi få lyst på en vintage port til rundt 3000 Euro flaska, må vi huske å drikke den opp innen et døgn etter åpning. Ellers er blir det utskjemt, forteller han.
Studentby
Porto er full av universiteter og utdanningsmuligheter. Mário Mendes har jobb som portvinsomviser på tredje året mens han venter på å finne ut hva han skal bli. Kanskje grafisk designer, kanskje skal han studere språk, forteller han. Tiden får vise. I mellomtiden tjener han knappe 700 euro kroner måneden og bor, som norske ungdommer, hjemme hos mor og far, for å slippe utgifter til egen bolig. Fritiden tilbringer han på kafé med venner, foran pc-en, eller går på fotballkamp på stadion som Porto har opptil flere av, som følge av at de var en av vertsbyene for EM i 2004.
– Porto er et deilig sted å bo. «Very enjoyable», sier ungdommen Mário Mendes. Men når en som turist går ut for å spise om kvelden, bør en passe på hva slags vin en får servert. «Husets» kan være noe tynt skvip til en kostbar penge. Da hjelper det lite om Fado-damer synger aldri så inderlig om kjærlighet, lengsel og smerte.
Den gamle sangtradisjonen, som er en krysning mellom vise-sang og operateknikk, kan av og til ta av i ren remjing; artig å oppleve, men cd-en en kanskje ender opp med å kjøpe, blir neppe spilt når en kommer hjem. Likevel gir Fado absolutt krydder til romantikken der og da og er med på å høyne opplevelsen av Porto som et deilig feriemål.
