Et sted mer sørlandsk enn Brekkestø går det vel knapt an å finne. Gamle hvitmalte trehus med røde teglstein på taket klorer seg fast mellom to fjellknauser. På øyene utenfor sørger en perlerad av velholdte hus for å ramme inn idyllen.
Akkurat i den hektiske ferietiden er det et sydende liv både i den trange gata som snor seg mellom husene nedover mot dampskipsbrygga og ute på sjøen i det lune sundet som dannes mellom den store Justøya, Gaupholmen og Ullerøya. Kiosken et steinkast fra sjøen holder båtfolket med iskrem og andre nødvendige sommervarer. På bryggekanten står drivstoffpumpa og går under høyttrykk.
Det er en evig strøm av turister og sommergjester i Brekkestø sommers tid. Men også utenom den mest hektiske ferietiden er det mange som søker dit. Stedet ble tidlig en magnet for ferierende. Først kom losjerende, deretter pensjonatene og så kom hyttene i buktene, på knattene og knausene i nærheten. På 40- og 50-tallet ble mange grunneiere fristet til å kvitte seg med verdiløse småtomter for en slikk og ingenting til byfolk som drømte om enkel hytteferie på landet. I dag omsettes de «verdiløse» tomtene for millionbeløp.
Ferieboliger
Lenge før noen begynte å tenke på boplikt og det verdifulle i at folk bodde i kystsamfunnene hele året, gikk hus etter hus over til å bli ferieboliger. Ikke alt ble solgt. De fleste husene i tettbebyggelsen i Brekkestø som er fritidshus, er blitt det etter arv. Mens de fastboende i «gamle dager» hadde sin næring knyttet til fiske, jordbruk og sjøfart, finner folk i dag sin inntekt andre steder. Og for mange har det da vært umulig å bo i Brekkestø året rundt.
Men noen gjør det. Med landfast forbindelse og bedre veier er det ikke store spranget å pendle fra Brekkestø til Lillesand eller andre sørlandsbyer. Sjøen kan fortsatt gi arbeidsplasser til den som tør å satse, slik Terje Ludviksen har gjort med rutebåttrafikk, charter og turisme.
Selvsagt hadde det vært ønskelig at alle hus i Brekkestø og på holmene utenfor hadde hatt fast bosetning. Men det bor fortsatt såpass mange på det lille stedet at det er et levende lite samfunn også utenfor turisthalvåret. Og på samme måte som de fastboende er flittige med malerkosten på de nøkterne trehusene, holder sommergjestene sine fritidsboliger pietetsfullt ved like. Den ros skal de ha.
Opprinnelig var dagens Brekkestø bukta der bøndene på Stuteid (Stutti) hadde naustene og båtene sine. Men den gode havnen der seilskutene kunne søke ly for kontrari vind på sin ferd i Skagerrak, gav etter hvert grunnlag for næringsvirksomhet. Mange skuter i Østersjø-farten kunne overvintre i sundet mellom Justøya, Gaupholmen og Ullerøya. Det ble gjestgiveri, butikk og etter hvert grodde det opp et lite samfunn med små trehus som klorte seg fast tett inntil hverandre langs bukta. Noen tjente gode penger, investerte i skuter og slo seg opp. Brekkestø ble med tiden en såpass viktig havn at Tollvesenet bygde egen tollstasjon, stedets største hus.
Da seilskutene forsvant og motorskipene overtok og vokste i størrelse, ble det ikke bruk for de små uthavnene som Brekkestø. I stedet kunne de fastboende begynne å ta i mot losjerende for sommeren. Denne virksomheten utviklet seg raskt, og det ene pensjonatet etter det andre kom til i den lille sørlandsbyen. Såpass eksotisk, idyllisk og malerisk var det at kunstnere fra selveste hovedstaden fant veien dit. Christian Krogh og Nils Kjær er blant dem, og Gabriel Scott bodde i Brekkestø mens han skrev Kilden blant annet.
Stil og atmosfære
I dag er det ett pensjonat igjen, Brekkekjær. Det ligger riktignok ikke helt nede i tettbebyggelsen, men stilen og atmosfæren er av den gamle gode sorten.
For båtturistene er svingen innom Brekkestø et hyggelig avbrekk fra Blindleia. Finner du et sted å fortøye båten bør du gå opp gjennom gata, snu ned igjen og så ta til venstre der skiltet peker mot «Utsikten». Da kommer du opp til det høyeste punktet til et lite utkikkshus. Her satt losene i sin tid og så etter skuter i horisonten. Hadde de signalflagget for los i masta, kastet losene seg i båtene og kappseilte ut for å ta skuta trygt inn til havn.
Rundskuet fra «Utsikten» er storslått over hav, holmer og skjær. Vår Herre har drysset rundhåndet med øyer og holmer utenfor Brekkestø. Her er det lett å finne en plett for seg selv, til og med i den travleste sommertiden. Lenger bort ligger Åkerøya og Nilen, et lukket lite farvann som er båtfolkets favorittsted.
