Etter noen dager på Os ble det elgfelling på Markhusan på Ekne i Nord-Trøndelag. Ansa, vår finske jaktmester og beste venn, har erfaring fra flere bjørneloser og ville være med.
Mimring om den lange bilturen til nordøst i Finland for å hente hunden var glemt i dag. En jakthissig dame på to år skulle nemlig få prøve seg. Christian Moldjord var nettopp ferdig med slaktingen av kalven fra tidligere på dagen og vi la ut i skogen. Ansa fant elgen etter en fantastisk los, der hunden springer ca. tre mil og runder hele jaktlaget med elgen.
Skutt gullfuglen? Se lesernes egne bilder fra småviltjakta her
Alle venter i spenning og følger elgens gang på peileren. Det virker som om det blir muligheter for at jeg får øye på den. I det jeg hører losen nærme seg, stiger iveren og alle de tilbakelagte kilometerne som tynger beina, er glemt. Det spraker i radioen og spenningen stiger hos alle mann idet jeg får elgen på posten.
Etter smellet faller elgen og en hund som har jobbet dagen lang får lønn som fortjent. Den lange reisen fra Finland er glemt.
Og jakt er arbeid i fellesskap for alle mann.
