- Så mye at jeg ville at mine foreldre skulle få oppleve det, forteller Kathrine fra Leksvik. Nå bor hun i Trondheim sammen med sin sørafrikanske mann og sine to små gutter, Scott og Lewis.
Året etter fulgte graviditet og fødsel, men i februar i fjor var de klare for Afrika – med en toåring i reisefølget...
- Vi hadde ingen betenkeligheter. Opplevelsene i 2006 var så positive. Vi følte oss trygge, og campingplassene var så godt utstyrte at det ikke burde by på noen problemer å reise med en toåring, var Kathrine og Judd skjønt enige om. Antagelsen skulle vise seg å holde stikk.
Lang reise
Dermed dro en kvintett, tre generasjoner, fra Trøndelag - mormor og morfar fra Leksvik i tillegg til den unge ettbarnsfamilien. I Johannesburg traff de på Judds foreldre, som bor i nærheten av Durban, ca 60 mil unna. Derfra fløy lille Scott, mamma og farmor til Namibias hovedstad Windhoek. Resten kjørte de to firehjulstrekkerne, en 48 timers(!) kjøretur, fra Jo.burg til Windhoek.
Da Kathrine og Judd var på sin første reise sørafrikanske reise, ble både Botswana, Swaziland, Lesotho og Zimbabwe besøkt i tillegg til Namibia.
Ung stat
Namibia, to og en halv gang så omfangsrik som Norge, men med under halvparten så mange innbyggere, ca 2,1 millioner, er en ung stat. Den ble selvstendig så sent som i 1990 etter de siste årene å ha vært underordnet Sør-Afrika-republikken. Namibia er et av de tørreste land i verden. I landet finner du to typer ørken, og uvanlig nok er det også ørkenlandskap langs kysten (mot Atlanterhavet).
Fascinerende
For Kathrine og Judd var reise nummer to i den unge staten ekstra spennende i og med at både barn og foreldre nå var med.
- Vi la opp reiseruten i detalj. Siden vi valgte februar, som er lavsesong, var det ikke vanskelig å booke plass på campingplassene. De har for øvrig veldig bra standard, både de private og de offentlige. Nesten alle hadde for eksempel svømmebasseng. Dessuten opplevde vi folk som veldig hyggelige og serviceinnstilte.
- Noen justeringer på ruten måtte vi gjøre fordi noen elver var såpass vannrike at det ikke var mulig å forsere dem. Det var tross alt regnsesong.
Det norskafrikanske reisefølget kjørte ca 4000 kilometer i løpet av de 20 dagene reisen varte. En normal dag innebar mellom tre og fem timer i bilene.
Campinglivets gleder
På campingplassene rigget reisefølget sine tre telt. Arbeidsfordelingen var klar, og tre generasjoner på tur bød ikke på noen problemer. Å sitte ute og nyte tilværelsen og hverandres selskap var noe av det største med turen. Når familiene bor så langt fra hverandre som Trøndelag og Sør-Afrika, sier det seg selv at man blir ekstra nøye med å kose seg sammen. Utendørslivet var også noe som ble satt stor pris på:
- Vi hadde regn bare i to dager. Men når det regner på disse traktene, så regner det virkelig. 80 millimeter på et par-tre timer, er ikke uvanlig. Små uttørkede elvefar blir med ett fylt med vann for dagen etter igjen å være tørrlagt, smiler Judd.
Det varme klimaet bød også på en praktisk fordel:
- Med to sett klær, kunne vi vaske når vi slo leir utpå dagen, henge klærne til tørk og plukke dem tørre sammen neste morgen, sier Kathrine.
Medbrakt kjøtt
Siden Judds pappa driver i kjøttbransjen, var den delen av provianten medbrakt fra Sør-Afrika.
- Men uansett hvordan man ordner seg med matforsyning, lønner det seg å leie bil med kjøleskap. Firehjulstrekker er også å foretrekke; det samme er GPS. Det er ikke bensinstasjoner på «hvert hjørne». Å planlegge drivstoff-fyllingene blir derfor viktig, understreker Judd.
Dyr og morgengry
Kathrine og Judd & co. fikk med seg både safari og fine stunder i naturreservat i løpet av de tre februarukene.
- Å få nærkontakt med alle de staselige dyrene, ikke minst tidlig på dagen, var absolutt et av høydepunktene for meg, sier Kathrine.
- For meg er også morgengry den flotteste delen av dagen når man er i det sørlige Afrika. Stå opp sammen med sola, tenn på gassapparatet, få seg en kopp kaffe og se Afrika våkne, drømmer Judd seg tilbake mens vi prater og kuldegradene knitrer utenfor husveggen i Trondheim. Kathrine har mer på hjertet:
- Det er egentlig vanskelig å sette fingeren på det som er aller best eller aller finest i Namibia. For meg er det helheten, bare fantastisk. Dette store landet med kun to millioner innbyggere byr på alt fra det grønne nord med alle de ville dyrene til det tørre sør med fantastiske fargespill, uansett hvor du kjører. De opp til 300 meter høye sanddynene som ender rett i havet, elvene som går over sine bredder og minoritetsfolk som fortsatt lever slik de har gjort i mange generasjoner. Det hele må bare oppleves for å forstås.
Skal tilbake
Og neste campingtur til Namibia?
- Lewis ble født i januar, så det blir vel ikke før om et par års tid, kanskje. Men tilbake, det skal vi. Det er vi enige om, sier Kathrine og Judd.
