Noen hevet seg til lyriske høyder og mente bildet av gaupefamilien var kunst.
Fotograf Nils H. Toldnes opplevde at kunstnere mente han burde nummerere og signere et visst antall kopier slik det gjøres med tegninger og litografier.
Direktoratet for Naturforvaltning meldte seg og ønsket bildet til bruk i sitt faglige arbeid om gaupa.
Personlig opplevde jeg at en forsker sa at han hadde sett alle de store rovdyre (ulv, bjørn og jerv) , men aldri gaupe i vill tilstand.
- Men hadde jeg fått valget, hadde jeg ønsket meg gaupa. Den er så grasiøs, sa han.
Det var ikke måte på ovasjoner - både over selve bildet, men også over presentasjonen over to sider. Jeg kunne ane en viss stolthet og glede fra de som henvendte seg over at slik vill natur - som vi sammenlignet med det som kan oppleves i Serengeti nasjonalpark i Afrika - også finnes like utenfor stuedøra vår.
Men en henvendelse var av det negative slaget.
Han fnyste av at vi kalte gaupemor med tre unger for en familieidyll på Melhus.
Basert på det forskeren sa om at denne familien krevde minst ett rådyr pr. uke i mat, og at det er registrert 23 familiegrupper av gaupe i region 6 (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre), hadde han satt seg til med kalkulatoren.
Det ville bety 1200 rådyr i året i gaupemat.
Han var ikke akkurat villig til å definere det som idyllisk, og kalte meg en romantiker.
Romantiker og romantiker. Jeg er riktignok ikke jeger, men jeg er vokst opp på landsbygda og føler meg ikke fremmed for det som har med jakt, fangst eller natur å gjøre.
I naturen drepes det - hver dag . Det må vi akseptere.
Gaupa har selvsagt sin plass - slik som alle andre arter. Jeg ville ikke ha vært opplevelsen med gaupefamilien foruten.
Vel, vi konstaterte at vi hadde ganske forskjellig syn på akkurat dette, og avsluttet samtalen på absolutt sivilisert vis.