Bevares: Det gamle sentrum ved Eidselva og Ulefossen vokste opp etter at Bandak-kanalen ble åpnet i 1892 og består av en rekke karakteristiske trehus, flere er fredet. Det foreligger nå en bevaringsplan for miljøet og bebyggelsen på Lanna. Foto: ROLF ØHMAN

Turen kan være lang eller kort, med eller uten opphold på land, med eller uten overnatting. Den kan foretas med egen fritidsbåt eller passasjerbåt, én eller begge veier. Turen kan kombineres med buss, sykling og padling. Det finnes ulikt sammensatte kanalpakker for folk i alle aldre, eller man kan løse enkeltbilletter.

Telemarkskanalen sto ferdig i 1892. Skienkanalen ble åpnet for regelmessig drift i 1861, mens Bandak-kanalen ble bygget som den siste og vanskeligste del. Den 105 kilometer lange vannveien som bukter seg gjennom fylket, var en helt nødvendig transportåre mellom havet og inn til fjellheimen og avgjørende for mye av industrien som vokste frem. Et resultat av ypperlig ingeniørkunst og strabasiøs byggeinnsats, og en flott turistattraksjon i dag.

Kanalkommunen

Hvis det blir for mye av det gode å fare hele veien gjennom syv kommuner fra fjord til fjell – fra Frierfjorden opp til Skien i nedre Telemark, over Norsjø og opp Bandak-kanalen til Dalen i vestfylket – kan man få med seg det mest spektakulære området med de vrangeste fossene og de fleste slusene på et par-tre timer. Da holder man seg hele tiden i Nome kommune midt i fylket, i seg selv et lite stykke Telemark, og vakkert nok. Her er naturen fremdeles åpnere og roligere enn lengre innover – til det som noen ennå kaller «det egentlige Telemark».

Det går merkbare kulturelle, språklige og naturmessige skiller mellom vestre og øvre del av fylket på den ene side og midtre og nedre del på den andre. Teorier går ut på at mens det gamle Grenlandsområdet ble tidlig og tett bosatt og var i kontakt med Oslofjorden og utlandet, ble vestre og øvre del med langt villere natur befolket senere og mer spredt – fra Vestlandet og Agder.

Nome har sluser i kommunevåpenet og kalles nettopp for kanalkommunen. Mange regner strekningen fra Ulefoss til Strengen som den mest severdige.

Turistruter

I sommer går det tre rutebåter med ulike tilbud på Telemarkskanalen. M/S Henrik Ibsen er ikke lenger i bæredyktig stand. Bare gjengangeren M/S Victoria fra 1882, som har putret på kanalen siden starten, står hele løpet fra Skien til Dalen. Riktignok i ombygget form og kun to dager i uken. De andre dagene snur den i Lunde. Der snur også M/S Telemarken fra 1951, som drives fra Norsjø hotell på Akkerhaugen i Sauherad kommune, mens Dalen hotell i Tokke kommune har satt yachten Marie Claire fra 1991 på vannet nå i sommer for å møte gjester og andre passasjerer som trenger transport mellom Lunde og Dalen de dagene Victoria ikke legger ut på Flåvatn, Kviteseidvatnet og Bandak.

Det er jo fint å komme vannveien til det eventyrlige trehotellet i dragestil fra 1894. Men for enkelte kan seilasen på 105 kilometer bli litt drøy på stille vann i innlandssommeren. Noen foretrekker en mer dramatisk hurtigvariant og blir med en båt opp og ned slusene mellom Ulefoss og Lunde på samme tur.

Norsjø

Legger man til en time og følger med båten helt fra Akkerhaugen, blir det også tid til en rolig tur på Norsjø. Kanskje en kjærkommen kombiløsning. M/S Telemarken ble bygget i Lysekil i 1951 og fartet rundt i Stockholmskjærgården før den kom til Norsjø. Til Akkerhaugen i nordøstre ende av Norsjø kommer man forøvrig med bil, buss eller tog på rundt to timer fra hovedstaden og vestfoldbyene. Timebussen fra Oslo og Haukeliekspressen mellom Oslo og Haugesund stopper like ved hotellet og brygga, mens Sørlandsekspressen stopper på Nordagutu stasjon. Flyplassene Torp og Geiteryggen er ikke veldig langt unna.

Ikke en sky viste seg på himmelen den dagen vi tok turen opp og ned slusene med M/S Telemarken. Olav Kantebakke hadde sin siste tur ved roret. Den gamle kaptein fortalte om slusene og stedene vi passerte oppover vannveien gjennom et malerisk landskap. Ja, det var nesten magisk.

M/S Telemarken nærmer seg Vrangfoss sluser Foto: ROLF ØHMAN
Påstigende passasjerer ved Lunde. Foto: ROLF ØHMAN
Turister ombord i M/S Telemarken tar bilder av sluevokterboligen og slusene ved Vrangfoss. Foto: ROLF ØHMAN
M/S Victoria ved slusene i Ulefoss. Foto: ROLF ØHMAN
Fritidsbåter fra Tønsberg på vei opp underkanalen til Vrangfoss, hvor de skal løftes gjennom fem slusekamre opp fra 36 til 59 meter over havet. Mange båtfolk kommer fra sør- og Vestlandet fordi de vil se noe annet enn kysten, og her er det ofte roligere forhold... Foto: ROLF ØHMAN
Sauherad kommune kan smykke seg med skulpturparken Patmos på Akkerhaugen - et nydelig rekreasjonsområde med badestrand og sittegrupper. Her er det egen sommerutstilling hvert år i tillegg til den permanente samlingen. Skulpturene: I forgrunnen Lise Amundsens "En solfanger". Bak fra v.: Tone Thiis Schjetnes "Rasende klovn" bronse og Kjersti Wexelsen Goksøyrs "Spire". Foto: ROLF ØHMAN
Øvre Verket innenfor Ulefoss brygge er et unikt tun med fredede arbeiderboliger fra 1800-tallet, nå et levende kultursenter med åpne verksteder, museum, utstillinger og spiseri. Industristedet Ulefoss vokste opp rundt vanndrevne oppgangssager fra 1500-tallet på nordsiden av elven, «Sagsida», der familien Aall har dominert med sine eiendommer og virksomheter, og rundt Ulefos Jernverk fra 1657 på sørsiden av elven, «Verkssida», der familien Cappelen på herregården Holden har dominert i generasjoner. Der bodde landskapsmaleren August Cappelen (1827-1852). Foto: ROLF ØHMAN
Ulefos Hovedgaard er Napoleonstidens og empirens viktigste byggverk i Norge, reist som feriebolig for statsråd Niels Aall i 1807. Kongen forbød ham å bygge større, for intet gods skulle være like stort som slottet. Familien flyttet hit i 1930. Eies nå av stiftelsen Niels Aalls Minde, og er åpen for publikum alle dager i sommer kl. 12¿17. Vognmuseum. Kafé. Kunstutstillinger i Galleri Fjøset og Galleri Drivhuset. Til godset hører store skogeiendommer i Nome, Kviteseid og Seljord. Forpakterboligen Lille Ulefos er nå gjestegård med overnatting og selskapslokaler. Fra Ulefoss til Vrangfoss går det en kultursti på fem kilometer. Foto: ROLF ØHMAN
Troll-bilen er en kuriositet i norsk bil- og industrihistorie. Fra 1956 forsøkte tre pionérer å sette i gang serieproduksjon av en sportsbil i plast i Lunde, og hadde planer om å lage 2000 biler i året. Den ble sammenlignet med både Porsche og Citroën, og høstet mange lovord. En av de totalt fem bilene som ble produsert på fabrikken i Lunde før den gikk konkurs, står utstilt ved et veikryss i kanalbygda. Bedriften var lovet støtte, men hadde kun tillatelse til fritt salg av 15 biler i Norge. Myndighetene fant at en større norsk bilproduksjon kunne ødelegge handelsbalansen. Snipp, snapp, snute, så var Troll-eventyret ute. Foto: ROLF ØHMAN
Det gamle apoteket på Lanna , Kunstutstilling med malerier av Kenneth Loynes . Gallerist Margrete Geurts-Lakin i døråpningen. Foto: ROLF ØHMAN
Fr.v. Nina Lillefjære og Else Ljungstrøm som sammen med to andre kunstnere har utstilling i "Drivhuset" på Ulefoss hovedgård. Foto: ROLF ØHMAN