Luksushotell er så mangt. Nimbs hvite fasade ut mot støyende Bernstorffsgade avslører ikke prisnivået, og knapt nok at dette er et hotell. Vel innenfor er vi fremdeles litt i villrede. Vi har fått fotfeste på et marmorgulv – men er vi i hotellet? Den villfarne spør den første som kommer ut fra delikatessebutikken til høyre. Han peker mot heisen og trappen.
Vi blir installert på rom nr. 5. Hybelboere i storbyer må greie seg med mindre til kjøkken, stue, soverom og bad. Utenfor vinduene ligger det verdensberømte Tivoli. Begrepet Nimb og Tivoli er uløselig knyttet til hverandre, og slik har det vært i hundre år.
Der ute i parken i den gryende vår, rusler et nyforelsket par, de kikker opp mot vårt vindu og sannsynligvis hvisker de: – En gang min kjære, skal vi få råd til en natt på Nimb.
Leide hele hotellet
Den amerikanske familien som tok kontakt med Nimb i fjor var ikke særlig opptatt av verken døgnpris eller sluttregning. Det nyåpnede luksushotellet var drømmestedet for familiens bryllup, og slekten leide like godt hele hotellet i hel langhelg.
– To mann bodde her i 14 dager for å legge alt til rette for brudeparet og familiefesten. I reisefølget var det med både stylister og barnepleiere, forteller hotellets salgssjef, Michael Straarup.
– Hvem har dere som gjester vanligvis?
– Folk fra hele verden, mennesker med høye inntekter, livsnytere og helt vanlige gjester som vil ha med seg en unik hotellopplevelse om så bare for én natt, sier Straarup.
Ingen resepsjon
Vi sitter i ene enden av lobbybaren som er stor som to tennisbaner, og nesten like sparsommelig møblert. I motsatt ende knitrer peisbålet. Der går det i hele vedskier. I taket henger lysekroner så digre at de hadde pyntet i hvilket som helst kongelig slott. Veggene er dekorert med svære tegninger av den unge danske kunstneren Cathrine Raben Davidsen.
Nimb er spesielt. Ingen resepsjon med disk, og heller ingen magnetkort til dørene, bare gammeldagse nøkler. Utenfor hver dør er romnummeret nedfelt i en «dørmatte» av marmor. Alle rom er forskjellig innredet.
– Gjestene skal ha følelsen av å ikke bo på et hotell, det er litt av den luksus vi tilbyr. Du betaler for å sitte i en oase midt i København, forklarer Straarup.
Juvelen i kronen
Nimb var navnet Tivolis fineste og mest berømte restaurant, juvelen i kronen. Så ble komplekset bygget om til både hotell, restauranter og et gatekjøkken med en berømt hotdog. Det ble også plass til en delikatesseforretning i første etasje.
Selskaps- og møtelokalene har jevnt og høyt belegg. Samfunnstopper av nasjonalt og multinasjonalt format samles rett ofte på Nimb til mat og prat. Men husets salgssjef ser ikke bort fra at finanskrisen kan sette spor i regnskapene hos Nimb som åpnet 1. mai i fjor.
– Hotelldelen har vært tyngst å selge dette første driftsåret, mens alt det andre har vært topp fra starten av, sier Straarup.
Løgismose A/S som satset på luksushotellet, solgte nylig sin eierandel til Tivoli. Firmaet driver hotellets meieri og restauranter videre. Meieriet lager vanlige meieriprodukter for butikksalg og til hotellets restauranter, økologisk alt sammen. Firmaet importer vin og et assortert utvalg finnes i hotellets delikatessebutikk. Vi er i Danmark.
Spesiell kjeller
Enda mer vin ligger stablet nede i vinkjelleren – i det som kalles Vinoteket som har plass til 90 gjester. Kjellerstemningen skapes av tunge langbord, levende lys og en hel vegg med vinflasker. I ene enden står vinomaten, et høyteknologisk apparat som holder orden på rødt og hvitt, og sørger for at både fransk og italiensk er korrekt temperert. En grei ordning for dem som vil stikke nedom kjelleren bare for å nyte et glass eller to av en årgang det går gjetord om.
– 16 grader for de tyngste røde, peker Straarup. Han er til å stole på. Det lekre Vinoteket var i gamle dager lager for Tivolis elektrikere.
Sengen klar
Vi er tilbake på rom nr. 5. Vårt oppdrag er å jakte videre på detaljer som sammenlagt forsvarer suitens døgnpris. Klokken har passert 20. Noen har brettet til side sengeteppet og gjort klar himmelsengen. Gardinene er trukket for. Lampen er tent på skatollet. Alt slikt må du bakse med selv på hotellrom i de lavere prisklasser.
Vi setter oss i rommets salongdel og stirrer inn i den kalde peisen. Den enslige turist føler seg litt bortkommen i det store rom. Vi vekker til live beistet av en multimediemaskin (dansk fabrikat) i børstet stål. UEFA-cup på TV! Den enslige skjenker opp en skvett taxfree Gammel dansk, vi spiser til lille gratis godnatt-sjokoladen, den enslige begynner å trives.
Rikelig armslag
Frokostsaler på store hotell kan ofte være en sann prøvelse med køer foran brødristeren og kamp om bordplassene. Vi er alene under krystallkronene i frokostsalen på Nimb.
Morgenmaten har vi komponert ut fra en meny, og alt kommer på ett brett til sittegruppen vår. Det er minst to meter mellom sittegruppene.
Vi bretter ut avisen og studerer fallende børskurver – lett tilbakelent. Fornemmelsen av luksus kommer sigende. Det er helt stille i salen – bortsett fra knitringen fra det store peisbålet 20 meter unna. Luksus er faktisk til å ta og føle på.
