Lysende engler svever over Ringstrasse fra parlamentet til universitetet og viser vei til Wiens største julemarked ved byens rådhus. Trærne i parken er dekorert med dyprøde hjerter, gullbelagte blader og snødryss, trinne snømenn og lekkert innpakkede gaver. Det glitrende juletreet som rager 27 meter til værs, funkler med 1000 ledlys.
Ved foten av det 100 år gamle treet står julekrybben. Over troner det fullt opplyste rådhuset med adventskalenderen i 24 vinduer, der selveste julaften lokker i øverste tårn. Innenfor hersker hektisk aktivitet, unger i alle aldre baker, maler, lager smykker og støper lys. Juleverkstedet i rådhuset akkompagneres av lystig julesang, framført av flere kor i saler og trapper. Her er siste frist for selvlagete julegaver klokken fem når julen ringes inn.
I skumringstimen
mellom fire og fem tetner folkemengden i rådhusparken til. I løpet av adventstiden vil tre millioner mennesker ha tittet innom de 140 små salgsbodene med alt fra forseggjort julepynt, håndlagde smykker og hjemmebakte småkaker til trøffelolje og digre spekeskinker. Det eneste du ikke finner her, er leketøysvåpen og plastdukker.
Du kan drikke deg gjennom minst 15 ulike varianter av glühwein og punsj, inkludert barnepunsj og bilførerpunsj og spise brente mandler, marsipan, kasnochen som er nudler med smeltet ost, komlevarianten kaisersmarren, mamma og pappa schlumpf, smultbrødet kiachl med surkål eller syltetøy og pølser av alle slag til krampa tar deg.
Christkindlmarkt på rådhusplassen summer av alle tungemål, det er hit de fleste turistene finner veien. Men verken turister eller wienere ser ut til å få for mye av noe – her er det ingen som skråler eller sjangler. Ikke engang julenissen med sitt evinnelige internasjonale «ho-ho» ser vi snurten av.
Det elskede Christkindl,
derimot, er til stede hver dag. Denne gode fe med lange gylne lokker og hvit kappe, i nær slekt med Jesusbarnet, vandrer rundt og prater med de minste om julen og juleønsker, og hver dag klokken fem stimler en lydhør forsamling til julekrybben der hun formidler julens egentlige budskap.
Julemarkedene har en lang tradisjon i Wien, men slett ikke tilbake til 1296, som enkelte er forledet til å tro fordi det da ble tillatt med årlige 14 dagers markeder rundt juletider. De første sikre spor av markedliv går tilbake til 1626, men en tradisjon ble de først i 1764.
For wienere flest
kan Christkindlmarkt på rådhusplassen bli vel turistifisert. De har funnet sine favorittmarkeder andre steder i byen, som de mindre Weihnachtsdorf på Maria-Theresien Platz mellom imponerende museumsbygninger for kunst og naturvitenskap og i de trange gatene mellom lave biedermeierhus i Spittelberg.
Her er ikke folkemengdene like tette, salgsbodene færre og pustehullene med mat og drikke romsligere. Ofte ser du flere generasjoner sammen, besteforeldre hånd i hånd med storøyde barnebarn. Rundt mat- og drikkebodene samles venner, hilsenen «Grüss Gott» sier at det er plass til ennå flere ved runde bord.
- Vi samles alltid
på julemarkedet tre, fire ganger i adventstiden i stedet for å treffes på de vanlige utestedene, sier venninnegjengen i 20-årene. Ilse, Ute, Sandra og Maria er alle født og oppvokst i Wien. Julemarked betyr tradisjon og stemning også for dem. Noen er her bare for å snuse inn førjulen, andre for å handle.
– Jeg kjøper noe til meg selv og noe som gaver, og her i Weihnachtsdorf på Maria-Theresien Platz og på Spittelberg-markedet finner jeg de fineste og mest originale gavene, sier Sandra.
Originale er de kanskje ikke, de sirlig utskårne figurene til Andreas Perathoner i boden til Grödener Kunsthandwerk. Her er det julekrybber, jesusbarn, engler, esler, får og hyrder – alle utskåret i tre. Andreas er fra italienske Val Gardena, også kalt Gröden, rett over grensen til Østerrike i en felles tirolsk alpeheim.
– Får du solgt noe?
– Nok til å leve. Jeg er her på tolvte året nå, smiler italieneren.
Finner du ikke noe på markedet i Spittelberggasse og smugene rundt i det tradisjonelt fattige området som er bevart som Wiens gamle bydel, kan du la deg besnære i de 40 kreative designerbutikkene som naturlig har plass her hele året.
Helt naturlig
er det kanskje ikke å finne nepalske klangboller på et spittelbergersk julemarked, men de henger der skinnende, i flere størrelser og samtlige importert fra Nepal.
– Jeg får solgt dem, både til vanlige julemarkedskunder og spesielt til fagpersoner som bruker dem i klangterapi, sier Johannes Vidmar. Han driver sin egen butikk med ulike typer klanginstrumenter fra Tibet og Nepal.
Nysgjerrige barn får slå forsiktig på messingbollene og overraskes over de dype, smygende tonene som kommer ut. Johannes overtar, en fredelig resonans toner utover julemarkedet. Den ligger sikkert i luften neste advent også.