Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
Landet og øya som den siste måneden stort sett er forbundet med askestøv og flyforbud og dermed fått mange negative reaksjoner mot seg, er på offensiven igjen – i alle fall vis a vis turistene. Islendingene hadde i fjor besøk av ca. en halv million utenlandske besøkende og vil ikke miste en eneste en av oss. «Inspired by Iceland» er en markedsføringskampanje som islandske myndigheter har dratt i gang for å snu vinden¿
Men hva med Island for islenderne selv?
- Det er ingen som helst tvil om at den økonomiske vanskelige tiden vi er inne i – og da uten å tenke på Eyjafjallajökull og aske – rammer mange islendinger hardt, sier Tore Sellgren. Den 56-årige trondheimsmannen traff islandske Elin Gudjonsdottir mens han jobbet i Oslo og flyttet til Island i 1989. Retur til Trondheim og Norge er ikke en aktuell problemstilling.
- Tre tenåringsbarn lar seg ikke så lett rive opp fra vante omgivelser og vennekretser. Men jeg er veldig glad for at jeg byttet jobb like før krakket i 2008. Etter 17 år i Toyota, byttet jeg til Islands største fraktrederi (Eimskip). Bilindustrien er en av sektorene som føler problemene mest. Nå for tiden selges det nesten ikke nybiler, sier Sellgren.
Halvferdige
Som turist merker du lite til problemene det islandske samfunnet har å bale med. Ser du deg godt rundt, får du kanskje øye på hus som står halvferdige eller ferdige uten å ha bli tatt i bruk. Et stort tysk byggvarekonsern er et av de sistnevnte.
- Det finnes en del slike eksempler. Ingen tvil. Men bygget som skal bli et stort, flott konserthus nede på havneområdet, det skal gjøres ferdig. Bygget er blitt et prestisjeprosjekt som Reykjavik kommune har tatt over ansvaret for, forteller Sellgren.
Sent ut på byen
En positiv effekt for oss nordmenn på Island-besøk, er vår sterke krone og islendingenes tilsvarende svake. For bare tre år siden gikk det ti islandske kroner på ei norsk. I dag er forholdet ca 20 til 1, og prisnivået er ikke blitt nevneverdig høyere. Dermed får du for eksempel en treretters meny på noen av de beste restaurantene for under 500 kroner kuverten.
- For oss som bor på Island er det likevel dyrt å gå på restaurant. Veldig mange har lange vorspiel hjemme før de går ut. Det blir billigere slik. Vi islendinger kommer ut når dere turister er i ferd med å avslutte kvelden, smiler Tore Sellgren, som ikke setter veldig pris på en særegen helgetradisjon som er like islandsk som den er norsk:
- Slektskapet mellom nordmenn og islendinger omfatter også alkoholbruken. Det er mye flatfyll i helgene, dessverre.
Liten kriminalitet
Til tross for at folk inntar bysentrum i strie strømmer på fredags- og lørdagskveldene og alkoholen flyter like stritt, er Reykjavik en trygg by. Det er usedvanlig liten kriminalitet. Bare mellom 300 og 400 sitter i fengsel, fikk jeg vite av en guide, og i landets eneste kvinnefengsel, der skal det visstnok sitte to eller tre.
En drosjesjåfør (naturligvis var det det) jeg kom i kontakt med da jeg i forrige uke var på Island hevdet smilende at både statsminister og presidentbolig tidligere har fungert som fengsel.
- Vi sier at det hviler en slags karma over dette; folk som har gjort noe ille i sitt forrige liv, kommer tilbake som politikere, gliser drosjesjåføren, men skynder seg å legge til:
- Men vår Vigdis (Finnbogadottir, umåtelig populær president fra 1980 til 1996) er et unntak. Jeg regner ller ikke dagens president (Ólafur Ragnar Grímsson) med blant de politikerne vi ikke har så høye tanker om.
Komisk eller tragisk
At det er mange som tenker som sjåføren min, er stemmegivningen under kommunevalget i slutten av mai et tydelig tegn på. Standup-komikeren Jón Gnarr stiftet sitt eget (protest)parti, Det beste parti. I Reykjavik fikk partiet sensasjonelt størst oppslutning, 34,7 prosent. Hovedstaden får dermed en komiker som ny ordfører. Det er kanskje like mye tragisk som komisk.
- Valgresultatet ble ikke slik fordi vi ønsket oss komikeren som byens nye ordfører, men fordi vi tydelig ville uttrykke vår misnøye med de nåværende politiske lederne, sa taxisjåføren.
Badebyen
På Reykjavik-besøk må du ikke glemme å unne deg en dukkert i et av de mange badene, «heitu pottunum». I stor-Reykjavik er det 14 slike basseng, tre av dem innendørs, og alle har naturligvis oppvarmet vann.
Man sier at engelskmenn møter naboene på puben for å slå av en prat. På Island har «heiturpottur» den samme sosiale funksjonen for lokalbefolkningen.
I tillegg til de mange badene i og rundt hovedstaden, har alle steder med respekt for seg selv et svømmebasseng, «sundlaug». Å dra til Island uten badetøy, må derfor sees på som en kjedelig forglemmelse.
Hver mann sin pipe...
Og for å runde av nesten der vi begynte, i Hallgrimskirken. Da den endelig sto ferdig i 1986 etter 41(!) års byggetid, manglet orgel, og penger til å få på plass kirkens musikalske midtpunkt.
Staten hadde ikke nok, kommunen heller ikke. Da ble bidrag fra hvermansen nødvendig. Det ble satt i gang aksjon «hver mann sin pipe». Den førte frem. I dag har kirken et orgel også mange blant de ikke mest ihuga kirkegjengerne setter pris på. Som en kar jeg pratet med uttrykte det:
- Jeg går bare i kirken når jeg må; i barnedåp, bryllup og begravelser. Men når det er konsert i kirken, da er jeg på plass. Orgelets toner er bare fantastiske.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her