Det er mange forskjellige husbåter å se langs kanalene - som denne med et overbygg lagd i ekte mur. Alle husbåter som nå fortøyer må nå ha et utseende som en båt, estetikken har blitt viktigere. Foto: JARLE R. MARTINSEN

- Her bor vi som på landet, smiler Mirko Hoefte (51) og vifter med armen nedover en av de nærmeste kanalene til sentralstasjonen i Amsterdam. Det er et fredelig strøk, med trær, fuglekvitter og altså skvulpende bølger – i hovedsak laget av alle kanalbåtene fulle av turister på sightseeing opp og ned med kamera på magen.

Vi står på kanalkanten, og øverst til Mirkos trapp ned mot husbåten hans. Båten strekker seg 25 meter og minner mest om en avlang moelvenbrakke. Vi har ikke gjort noen avtale med ham i forkant, bare anropt ham over ripa. Men han inviterer oss inn med en gang og han trykker fram en rykende kaffekopp.

Amsterdam er velkjent som en av de dyreste hotellbyene i Europa. De over 11 millioner besøkende i året kan velge mellom rundt 39 000 ulike hotellsenger. Prisnivået gjør at du gjør lurt i å se etter alternativer til hotell. Så blir det opp til deg om du synes det er verdt å bo i en husbåt selv om det er billigere.

Det synes selvsagt denne husbåteieren. Han har selv bygget båten for ti år siden. Halvparten av den er forbeholdt ham selv, mens den andre delen tilhører hans gjester. Her er det som best kan kalles en liten leilighet. Den består av et adskilt soverom med dobbeltseng, et bad med badekar, en stor stue med spisebord og en seng til. TV, mikro, trådløst nettverk, kjøleskap, varme og til og med vaskemaskin er det her. Han lar også sine gjester låne sykkel eller en mindre båt, om de vil det.

IKKE FROKOST

For dette tar han 135 euro om natta for to personer – om lag 1200 kroner. Du skal lete litt for å finne noe som er billigere på et ordinært hotell i sentrum, vi klarte i alle fall ikke å finne noe ved å søke på nettet. Men Mirko serverer jo ikke frokost.

- Det er kokemuligheter og kjøleskap i turistdelen, så da kan man jo lage frokost selv, sier Mirko.

Det er 2400 husbåter i Amsterdams kanaler. I de fleste bor det nederlandske par og familier fast. Men det er altså også husbåter som er til leie, enten i en del av båtene som hos Mirko eller at du kan leie hele båten. Dette er svært populært, og du bør bestille i god tid.

- Ja, nå på sommeren er det fullt hele tida. Det er vel bare i januar og februar at det er mer stille, men også da kommer det noen, helst tyskere, forteller Mikro. Selv tar han i mot bestillingene via sin nettside. Med trådløst nettverk er det ingen problem å være online. Strøm og vann har han selvsagt, og han er tilkoblet byens kloakknett. På land står postkassa hans med egen gateadresse.

Husbåten hans ligger uhyre sentralt. Det er kanskje 2-3 minutter å gå ned til Sentralstasjonen. Og enda kortere å gå til Red Light District om det frister. Restauranter, kafeer og severdigheter er det nok av i området – alt i gåavstand. Er du riktig båtinteressert, er det ikke langt å gå ned til havneområdet. Amsterdam har fortsatt en av de 15 største havnene i verden.

Amsterdams husbåttradisjon tok til like etter siste verdenskrig. Det var stor mangel på boliger, men desto mange flere gamle lektere i byen. Særlig på 1960-tallet ble kanalene oversvømmet av mer eller mindre oppgående fartøyer. De ble gjerne bebodd av hippier som bare fortøyde et sted og bodde der gratis.

I dag er det langt mer regulert etter at politikerne i byen for 20 år siden bestemte at antall husbåter skulle begrenses til 2400. Nå må eierne leie båtplass av kommunen.

- Det koster meg 1300 euro (om lag 11 700 kroner) i året, forteller Mikro. I tillegg måtte han kjøpe selve båtplassen, den betalte han nesten en halv million kroner for i 1996. Husbåten hans ligger her hele tida, den har ikke motor og må i så fall slepes vekk. Den eneste gangen den må flyttes på, er når han må oppfylle myndighetens krav om at bunnen skal sjekkes hvert 3-4 år. Da må den på land.

Et annet krav som lokalpolitikerne klekket ut for noen år siden er at om man vil ha plass langs kanalene, må husbåtene se ut som en båt. Det gjør virkelig ikke s fartøy – mer som en platting med et overbygg oppå. – Men det er fordi jeg kom til før det båtkravet kom, smiler han.

HUSBÅTMUSEUM

Om du likevel ikke vil bo i en husbåt på ditt besøk i byen, kan du likevel besøke en slik en bare for å se hvordan det ser ut innvendig. Det finnes nemlig et fartøy som heter «Hendrika Maria» som fungerer som museum. Et titt innendørs her gir deg et innblikk i hvor romslig disse båtene egentlig er.

Forresten er det obligatorisk å dra rundt i kanalbåtene på sightseeing. Da seiler du forbi de bebodde kanalbåtene, og kan la deg fascinere av hvor mye sjel mange legger i å dekorere sine båter med blomster.

Det har ikke tatt seg bryet med. For ham er det viktigste at hans gjester har det de trenger. En dag akter han å forlate alt dette. Han driver nemlig å bygger seg en ny båt – en yacht i følge ham selv. Når den er ferdig akter han å ta med kjæresten og reise på de sju hav.

- Men enn så lenge kan du hilse nordmennene og si at de er velkommen til meg, hilser han oss smilende av gårde.

Dette er husbåten til Mirko. Den er på 25 meter og delt i to, der han bor i ene enden og utleie i andre enden. Foto: JARLE MARTINSEN
Mirko Hoefte er ikke akkurat kledd som en hotelldirektør - men likefullt leier han ut denne leiligheten i husbåten sin. Her er det en enkeltseng og et dobbelrom. Kokemuligheter, TV og internettilgang hører med. Foto: JARLE R. MARTINSEN
Amsterdam er til de grader en sykkelby, og med til husbåtleien får man låne sykkel. Og en liten båt også om det skulle være nødvendig. Foto: JARLE R. MARTINSEN
Alle husbåtene har gateadresse. Det er noen år siden båtene bare fortøyde seg her gratis og ulovlig, men de siste 15-20 år er det blitt regulert og altså med adresser og postkasse for de som bor her. Foto: JARLE R. MARTINSEN
Ingenting å si på standarden til leiligheten som Mirko leier ut. Her badet som til og med hadde badekar. Foto: JARLE R. MARTINSEN