Ikke har jeg en veske å putte denne greia i, og legger jeg den i ei av framlommene på buksa ser det ut som noe helt annet enn et snakkeredskap. Prøver jeg å ringe med den må jeg bruke et minutt bare på å taste inn de få tallene som skal til. Og bare tanken på å sende en SMS får nakkehårene til å reise seg. Men du verden, Nokia skal ha poeng for å drite i brukervennligheten og satse alt på design. Ett poeng.
Manualen fram
Jeg innrømmer det. For første gang måtte jeg ty til manualen for å komme skikkelig i gang med en mobiltelefon. Hvem pokker kunne tenke seg til en telefon med et hjul til tastatur? Alt som skal til for å ringe din første skrytesamtale etter å ha kjøpt denne er: rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk, rull, klikk og så er du jammen i gang. Du må rulle horisontalt for hvert tall eller bokstav du skal ha frem og så trykke på den. Det finnes en såkalt ordlistefunksjon som skal hjelpe deg til å skrive meldinger raskere ved at de mest sannsynlige bokstavene legger seg nærmere markøren. Den virker ikke særlig bra den heller.
Kunne kanskje...
Telefonen har det meste av funksjoner og kunne derfor vært en grei smykketelefon om bare den hadde hatt et snev av funksjonalitet. Du får et greit vga-kamera her, god lyd fra et par fancy hodetelefoner. Ringelyden er ikke så verst den heller. MP3 støttes også.
Telefonen har også bluetooth og infrarød overføring. Men da jeg skulle sende kontaktene mine infrarødt fra en annen telefon, kunne den bare ta seks kontakter om gangen. Så var vi i gang med knotingen igjen.
Langt bedre var overføringen med blåtann fra pc. Du bør satse på å administrere alle kontaktene dine gjennom pc-en om du insisterer på å ha den mest spesielle telefonen i gata. Men nøy deg da med å TA telefoner med denne eller bruk speilet som dekker skjermen når den er avslått til å ta på leppestift. Kjøp deg et tvillingkort og bruk en annen telefon til å ringe og taste med.