– Dette er noe av det mest populære vi har her på museet. Dette er noe alle amerikanere har et forhold til.
Melinda Machado brøyter vei gjennom en skokk skuelystne og frem til en glassmonter. Smithsonians informasjonsdirektør ved National Museum of American History i Washington har valgt ut et par sko. Ikke hvilket som helst skopar, men Dorothys rubinrøde sko fra filmen Trollmannen fra Oz fra 1939.
– For alle amerikanere er det noe magisk med disse skoene. De handler om drømmen, kraften vi har i oss. Også dette er en del av den amerikanske historien. Underholdning, idrettsbragder og all annen populærkultur hører med til den, forteller Machado før hun viser vei via figuren Kermit fra The Muppet-show, enda et amerikansk ikon, og inn i utstillinger over presidenter, kriger som har satt spor og historien om det amerikanske flagg. Sånne ting som virkelig er amerikansk historie.
Museumsgigant
Museet for amerikansk historie er et av Smithsonian Institutions 19 store museer, hvorav 17 ligger i den amerikanske hovedstaden. Institusjonen er intet mindre enn verdens største museumskompleks, hvor du kan gå på opplevelsesferd i all mulig historie og kunst, fra klassisk billedkunst til romfart, fra indiansk historie til zoologisk hage. Årlig registrerer Smithsonian-museene mer enn 30 millioner besøkende.
Smithsonian har nok å ta av. Institusjonens museer rår over mer enn 140 millioner gjenstander; bare et par prosent av dem er utstilt. Hvilke skatter kan ikke finnes bortgjemt i Smithsonians magasiner.
Den amerikanske Smithsonian Institution er i seg selv et eventyr. James Smithson (1765-1829) het mannen som satte det hele i gang, en britisk vitenskapsmann som aldri i sitt liv var i USA. Han hadde hatt en trøblete start på livet, var uekte sønn av en engelsk adelsmann som ikke ville vite av ham.
Men James Smithson opparbeidet seg uansett både stor anseelse og formue som vitenskapsmann. Da han døde barnløs testamenterte han hele sin formue til sin nevø – med en spesiell klausul. Dersom også nevøen døde uten å etterlate seg barn – ekte eller uekte – skulle formuen gå til USA for i Washington å danne grunnlaget for et selskap å «øke og utbre kunnskap blant mennesker».
Da nevøen døde uten arvinger i 1838 bestemte retten at formuen – 11 kasser med tilsammen 104960 gullmynter – skulle skipes til Philadelphia, hvor de ble verdsatt til 508318 dollar. I Kongressen var det heftig debatt om de i det hele tatt kunne ta imot en slik gave. Men de gjorde det, og i 1846 vedtok de loven som omformet gaven i Smithsonian Institution.
Arven vokser. Nå kan enhver nyte godt av arven.
– Alle Smithsonian-museene tilhører det amerikanske folk, sier Machado. –Vi får støtte fra regjeringen og da mener vi museene bør være gratis.
Og James Smithsons krav om å «øke og spre kunnskap blant menneskene» fortsetter. Stadig utvides Smithsonians museumssamling.
– National Museum of African American History er det nyeste, så nytt at det ennå ikke har fått sin egen bygning. Men den kommer. Det snakkes også om et latinoamerikansk museum. Det utredes nå, sier Machado.
