Vil du dirigere et helt symfoniorkester? Det lar seg gjøre i Haus der Musik midt i Wien. I øverste etasje står en gutt på tolv og leder Wiener Philharmoniker som fremfører «An der schönen blauen Donau» av Johann Strauss d.y. Men orkesteret er ikke til stede. Det opptrer på en storskjerm. Ellers er det bare å sette i gang. Du blir den virtuelle dirigent. Spesielt forrykende å lede orkesteret i den feiende Radetzkymarsjen som folk kjenner fra den årlige nyttårskonserten fra Wien.
Vil De spille klaver? Henvend Dem i kassen.
Joseph Haydn står i inngangsdøren til det store Musikkens hus i Wiens sentrum. Det er 200 år siden han gikk bort i år, og Wien markerer Haydn-år. Fem etasjer med musikkhistorie skal vi gå gjennom. I den luftige inngangshallen dominerer et sort flygel som alle kan få spille på dersom de føler for det. I snart ti år har Haus der Musik vært et sted der man kan følge de store komponistene som satte sitt preg på Wien.
Så mange spor er ennå lett å finne. Komponistene blir levende i dette huset, Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Franz Schubert, Johannes Brahms, Anton Bruckner, Johann Strauss d.e., Johann Strauss d.y., Gustav Mahler, Richard Strauss, Alban Berg, Arnold Schönberg, Anton Webern...
De store mestere venter. Joseph Haydn døde 31. mai 1809 i sitt hus i Gumpendorf i Wien. Hans hus i bydelen Gumpendorf er blitt Haydn-museum. 26. november 1760 giftet han seg med Maria Anna Keller i Stephansdomen. Hans papegøye ble kjøpt i London i 1795. En fremmelig fugl.
«Papa Haydn!». Skrek den. Dessuten kunne papegøyen plystre den østerrikske nasjonalhymnen «Gott erhalte Franz der Kaiser» som Haydn komponerte. I dag er den melodien til den tyske nasjonalsang. Da Haydn døde, ble fuglen auksjonert bort. Prins Johann Liechtenstein kjøpte den for en svimlende sum. Fuglen er utstilt på en sentral plass i Haydn-avdelingen.
Mitt ønske og mitt håp er å skaffe meg ære, rom og penger. Skrev Mozart til sin far 16. mai 1781. Et år senere giftet han seg med sin Constance og skrev sin kjente opera «Entführung aus dem Serail». Han måtte slite for pengene. Men han døde som en holden mann. Myten om at han gikk bort som en fattig stakkar ser ut til å være umulig å avlive.
Jeg berører det store skatollet der Franz Schubert satt da han komponerte sin «Deutsche Messe» før jeg får meg valsekongen Strauss og Gustav Mahler som var operasjef på Hofoper i Wien der han komponerte sin 5. symfoni, den med adagiosatsen som Visconti gjorde udødelig i filmen «Døden i Venedig».
Vi går gjennom historien til Wiener Philharmoniker og utsettes for de berømte orkesterledernes dirigentpinner. Herbert von Karajan hadde mye kortere dirigentpinne enn Arturo Toscanini og Wilhelm Furtwängler. Leonard Bernsteins konsertantrekk står i en monter nær Johannes Brahms’ lesebriller og i et mørklagt rom får man en forkortet versjon av årets nyttårskonsert på storskjerm fra Konsertverein i Wien med Daniel Barenboim som dirigent.
En hel etasje er viet moderne rytmer og hvordan lyd virker på sinnet. Det blir en reise i klanger og toner som ikke minst barn og ungdom synes er kult. Der de lytter seg inn i klanggalleriet.
Genialt vitnesbyrd
En hest stirrer på meg idet jeg betrakter den majestetiske hovedinngangen til Hofburg der Habsburgerne utfoldet seg og Mozart spilte for keiseren. Hvor gikk Mozart? Hvordan opplevet han Wien? Mange av gatene i den indre bydelen er de samme som den gang han ruslet i Johannesgasse, trådte inn i fransiskanerkirken og hørte klokkene fra Stephansdomen. Der ble han grepet av katedralens store gotiske rom som mennesker blir det i dag. Der fant han inspirasjonen til å skrive sine kirkemusikalske storverk. Hans «Ave verum corpus», hans rekviemmesse og kroningsmesse er vitnesbyrd om et geni.
På plassen Hof i Palais Collalto fra 1671 opptrådte Mozart første gang offentlig i Wien 2. oktober 1762. Bygningen med adresse Am Hof 13 står der fremdeles, rett ved barokkirken Kirche am Hof fra 1403 der pave Benedikt XVI nylig holdt messe. Der feiret også unge Mozart messe. Pius VI gjorde det 31. mars 1782, Johannes Paul II feiret messen her 12. september 1983.
Nær St. Peters kirke i Milchgasse 1 bodde Mozart i året 1781. Der komponerte han «Entführung aus dem Serail». Erste Bank holder til i bygningen midt i sentrum av den østerrikske hovedstaden. Gutruf har også plass i huset, en brun og intim kneipe der mennesker trives under små hollandske lysekroner med Trumer pils på bord og enkle retter som svinefilet og roastbiff med og uten knödel.
Rett rundt hjørnet ligger et ganske annet sted. Le Crut er et usnobbete lokale der det kun serveres champagne.
Et liv på flyttefot
Den unge Wolfgang Amadeus var ofte gjest i hotellet König von Ungarn, som fremdeles er et attraktivt sted midt i byen. Jeg forsikrer dere at dette er et herlig sted, skrev Mozart om Restauranten til Hotel König von Ungarn. Han flyttet ustanselig. «Mozarts hus» ligger i Domgasse 15, en gatestump rett bak Stephansdomen, åpent daglig fra klokken 10 til kl. 19. I tre år bodde han i Domgasse. I dag rommer hele bygningen et museum der komponisten hadde leilighet. Hans liv fortelles i bilder og lyd. «Tryllefløyten» bringer glade toner over lokalene. Leiligheten har fire rom. Der bodde han fra 27. september 1784 til april 1787 med sin Constance og sønnen Carl Thomas var bare ni dager da de flyttet inn.
To år senere kom neste barn, Franz Xaver Wolfgang. De to guttene var de eneste av Mozarts seks barn som ikke døde i barnealder. Rommene var overmøblert. Ekteparet mottok ikke bare ustanselig gjester som kom til et måltid, noen kom også for å bo sammen med familien for en tid, som Johann Nepomuk Hummel fra Bratislava. Han var syv år da han ble en del av familien. Johann var et vidunderbarn som Mozart underviste i fiolin.
En liten gate bak Stephansdomen heter Rauchensteingasse. I nummer 8 lå frem til året 1849 huset der Mozart hadde sin siste bolig. Der døde han 5. desember 1791. Ofte ruslet han de få meterne bort til Café Frauenhuber i en barokkbygning fra 1720 der keiserinne Maria Theresias livkokk, Franz Jahr, startet et eksklusivt spisested, et såkalt traiteurie, der både Mozart og Beethoven ga konserter. I 1788 fremførte Mozart en pastorale av Händel i Café Frauenhuber og Beethoven spilte i 1797 med i en kvintett for fire blåsere og pianoforte.
Café Frauenhuber er der ennå – et mørkt lokale med bord under prismekroner med lampeskjermer, røde plysjmøbler under hvelvede tak. I dag er det enkle retter som står på kartet, man kan nyte omelett og en kalvegulasj. De som har fått for meget væske dagen før kan trøste seg med egg og bacon.
– Konsert kanskje?
Roper den unge mannen i barokkantrekk som ustanselig er opptatt av sin mobiltelefon der han står midt på Stephansplatz mens kirkene ringer angelus – for klokken er tolv på dagen. Stephansdomen har åpne dører. Turistene går i kø inn i helligdommen. Her ble Mozart viet, og her gikk Haydn til messe, og Beethoven – og Johann Strauss d.y. inngikk sitt første ekteskap her.
35 år, 67 boliger
Å finne alle spor av Beethoven er umulig. Beethoven bodde 67 steder i løpet av sine 35 år i Wien. Han startet i Alser Strasse 30, der han bodde fra november 1792 til mai 1795. Sommeren 1817 hadde han adresse Pfarrplatz 2, i den grønne vinbydelen Grinzing.
Så befinner vi oss hos Mayer am Pfarrplatz 2. Huset heter Beethovenhaus. Bygningen har to fløyer som omgir en have der menneskene sitter ute og nyter mat og vin i sommernetter. Inne er det lavt under taket og god stemning. Her satt Beethoven og komponerte store deler av sin 9. symfoni. Musikken til Schillers dikt «An die Freude» gjorde han ferdig i dette huset.
Helt siden 1683 har eiendommen tilhørt vingodset til slekten Mayer som har spesialisert seg på hvitvin av druen Grüner Veltliner og Riesling. En «Riesling Ried Alsegg» er god, men maten, nå ja, ikke direkte det fremste i østerriksk matkunst. Men hyggelig hos Beethoven.
I Griechenbeisl i Wiens bykjerne vanket Ludwig van Beethoven gjerne. Wiens eldste spisested åpnet allerede i 1447. Når man går inn i de små rommene med duker og trivelige bord, er det lett å forstå et Griechenbeisl ble et treffpunkt for kjente kunstnere og politikere allerede på 1700-tallet.
Det var ikke bare Beethoven som fant trivsel her, til Griechenbeisl kom også Franz Schubert, Johannes Brahms, Johann Strauss d. y og til og med en ikke ukjent amerikaner ved navn Mark Twain.
En gammel gubbe misbruker et trekkspill ved det moderne bassenget med Henry Moores moderne skulptur utenfor den imponerende barokke Karlskirke. Palmer omkranser det moderne bassenget. En musikkstudent spiller Schuberts «Ave Maria» på klarinett rett foran trappene til kirken der Beethoven fikk sin requiemmessse og Johann Strauss d.y. giftet seg for annen gang.
To engler flankerer kirkens søyler. Ikke bare østerrikske komponister stanset foran den enorme barokkirken. Antonio Vivaldi lå på det store borgerhospitalet som var nabo til Karlskirken frem til 1789. Vivaldi med sine fire årstider kom til verden i Venezia 4. mars 1678. Han døde i rett ved Karlskirken Wien og ble begravet der 28. juli 1741 ved det gamle borgerhospitalet. Da det ble revet, kom det keiserlige og kongelige polytekniske anstalt der brødrene Johann og Josef Strauss var studenter før de valgte musikken. I dag huser bygningen stadig vekk det tekniske universitetet i Wien.
Kontrastene
Ungdom nyter sol på plener i Stadtpark i byens midtpunkt. Turister fra alle verdens hjørner prominer gjennom byparken. En kvinne fra Singapore beveger seg feminint under en liten parasol. Johann Strauss d.y. står i en marmorbue med sin fiolin omgitt av beundrende unge kvinner og menn. En gang ble Arve Tellefsen foreviget med sitt strykeinstrument foran denne statuen av valsekongen.
Nå står Arve Tellefsen selv i bronse ved Frimurerlogen i Trondheim. Det visste han ikke den gang han var konsertmester i Wiener Symphoniker.
En gruppe kinesiske skolebarn opplever Stadtpark med sine lærere og foreviges i puljer, jenter og gutter hver for seg, takk! En gatemusiker spiller en fransk kabaretvise nær valsekongen. Barokkuniformerte selger billetter til Mozart-konserter med Mozart Salonorchester Alt Wien med ballettdansere og operasangere i Kurhaus. En kineser selger sine akvareller av kjente bymotiver.
Det kjennes godt å sitte i denne oasen av en park og tenke på all den skjønnhet som store mennesker skapte i denne byen. Et bilde sitter likevel stadig på netthinnen: Nazister som lar Wiens jøder skure fortauer med tannbørste. Barn står og ser på. Kontrastene er store i Wiens historie.