MITT FERIEMINNE:
Nina Wikan
Kommunalråd i Trondheim
Foreldrene til Nina Wikan leide seg inn, på åremål som det heter i dag, i ei mastue på en gård bare et par sprintdistanser fra Byneset kirke. Der holdt Nina, hennes to brødre og moren til hele sommerferien, altså i skoleferien. Pater Familias pendlet mellom boligen på Tyholt og Byneset, men ble også «fastboende» på Byneset i sin sommerferie.
– Fra 12-13 år og opp til jeg var passert 20. Det er veldig viktige år i ei jentes oppvekst. Vi hadde mange flotte somre, badet og solte oss hele tiden – for det var selvsagt bare godværssomre...
– Nei, slik var det selvsagt ikke. Jeg kan godt huske at det også var dager og perioder med regn og slett ikke godt sommervær. Men vi hadde det flott likefullt.
– I løpet av disse somrene lært jeg meg å melke – jeg tror ikke jeg har fått det til i dag. Vi fikk også være med på å hesje. Og så fikk jeg mange venninner, både blant jenter som bodde på Byneset, men også byjenter som var på Byneset om somrene, slik som oss.
Når Nina Wikan blar i minneboken fra Byneset finner hun også på én av «sidene» sin første røyk, uten at hun er spesielt stolt over det.
– Jeg var vel rundt 13 år, tenker jeg, og merket? Må ha vært Pall Mall. Det var vel det det gikk på på slutten av 60-tallet.
Og så var det sommerflørten da...
– Jeg var litt betatt av sønnen på gården. Jeg må innrømme det, uten at det kom til noe kjæresteri. Men jeg fikk min første faste kjæreste, en gutt fra Byneset. Det var mange kjekke gutter på Byneset, skal jeg si deg.
Flere «førstegangs» ble det på Nina, ute på bylandet, som for eksempel første gang på fest, første gang som passasjer på motorsykkel.
– Min første sommerjobb fikk jeg også på Byneset, på samvirkelaget avdeling Korsen. Moren min påsto at jeg etterhvert snakket mer bynesing enn bynesingene selv, ler kommunalråden og gir et eksempel på et skikkelig bynes-uttrykk (skrivemåten får red. ta ansvar for):
– Rusje fjørt, det betydde veldig fint – forteller Nina og tenker med stor glede på alle de opplevelsesrike somrene på Byneset:
– Verdifulle opplevelser for ei byjente, ja rett og slett «rusje fjørt», sier Nina Wikan.
