Søndag var det klart for sesongdebut for mitt vedkommende. Nettopp da Northug knekket konkurrentene i Gällivarre, suste jeg nedover et jorde på Heimdal med brede korte jaktski (8 cm brede og 1,60 cm lange) som tidvis bar opp på skaren. At jeg fløt på skaren, er vel en overdrivelse – den var på ingen måte å stole på. Det gjelder å holde tyngden bakpå i tilfelle du braser gjennom. Men herlig var det!
Jeg hadde ikke smurt for anledningen, og måtte bruke feller under skiene for å komme opp bakkene igjen.
Det er utrolig artig å renne på ski utenfor løype.
Egentlig synes jeg det er litt merkelig at ikke flere dyrker denne delen av skiløpingen. Skibransjen har alt for lenge lurt unge og gamle til å tro at de bare skal gå på fyrstikksmale spesialski. Da er jo folk tvunget til å holde seg i et preparert spor. Å bare gå i preparert løype, blir vel lite til tur.
Å være den første som setter spor i ny snø, gir en helt spesiell følelse. I helga hadde jeg den følelsen – selv om det dreide seg bare om å renne ned et jorde.
Forresten hvor var ungene? Jeg savnet dem på ski i bakkene.
