I djupsnøen fulgte jeg sporene etter et par elger – overveiende sannsynlig at det dreide seg om ei elgku med fjorårskalven – over et jorde til de kom til et gjerde.
Etter å ha spist noen tørre kvister – var det tydelig at "gresset var grønnere" på andre siden av gjerdet.
For etter å ha sparket vekk snøen, har de tatt sats, hoppet over nettinggjerdet, og landet på andre siden, og fortsatt beitingen der. Etter sporene å dømme ble det ingen Fosbury-flop. De har tydeligvis kommet ned på beina. 1,50 meter på et satsunderlag med løssnø, er respektabelt selv for langbeinte elger. Med et kraftig nettinggjerde som høydestativ, sier det seg at det ikke gir mye anledning til riv. Men de har tydelig stolt på egne ferdigheter da de gjorde hoppet. Ingenting å si på selvtilliten der i gården.
Det hadde vært utrolig artig å se dem gjøre spranget. Men det er også moro å lese av sporene hvordan det har gått for seg.
Har du opplevd dyr som har gjort store sportsprestasjoner, må du gjerne kommentere dem her på Inni Naturen. Det vil jeg svært gjerne høre om.
Jeg fant for øvrig også liggegropene til de to elgene litt etterpå. Rett ved trær de hadde beitet på, var det store groper med hardt sammenpresset snø. Her har de ligget kanskje natta gjennom og kost seg selv om kvikksølvet krøp ned mot 15-20 minus. Den karen har varmt skinn på kroppen, og trenger ikke bære med seg noe liggeunderlag.
