Alle stier fører til Estenstadhytta – i hvert fall på en onsdag. For da serveres det middag på turhytta på Trondheims østside. Stamgjester og andre på mer tilfeldig tur kommer uansett vær og føre.
Allerede ved totida en onsdags ettermiddag begynner det å lukte stekt bacon, saltkjøtt og en eim av nystekte bakervarer fra toppen av åsen. Dette er fristende ikke bare for turfolk.
– Vi har hatt ekorn som vi har stoppet på trappa her og som ville inn på kjøkkenet, ler Jarl Inge Krognes. Sammen med kona Unni Hanssen – og de fire ungene – utgjør de det nye entusiastiske vertskapet på Estenstadhytta.
Frem mot fire siger det på med sultne gjester, og det topper seg ved femtida.
Matstasjon er et begrep hentet rett fra norsk skihistorie. Femmilsløpere før i tida satte seg nedpå underveis, og det ble servert kjøttkake på matstasjonene i Kollen.
Og «matstasjon» passer godt i Strindamarka. Lett andpustne kommer turfolk som har gått de relativt bratte bakkene opp fra parkeringsplassen ved Bekken. Strekningen på vel en kilometer er ikke mye å skryte av, men de fleste tar turen rett etter arbeid, og appetitten skjerpes enten man går langs veien, på skogstiene fra Stokkanhaugen eller gjennom Styggdalen.
Med lillesøster på tur
Etter tyve minutter gjennom skogen på en nylagt sti fra Stokkanhaugen, koste søsknene Tone og Julie Hilde Hammer Lunde seg med kjøttkake sist onsdag.
Tone hadde lillesøster Julie fra Inderøy på besøk i høstferien og introduserte henne for turlivet i Trondheim med påfølgende middag.
– Jeg har vært her før. Det lukter så godt, og jeg har alltid hatt lyst til å spise middag her. Da passet det å ta med lillesøstra mi denne gangen, smiler Tone.
For venninnene Liv Kvervavik og Jorunn Aanonli falt valget på klubb og duppe med tilhørende bacon. De to hadde gått fra parkeringen på Bekken. Og mens snøen kom i byger utenfor vinduene kunne de nyte dagens middag. Med fyr på peisen, tente lys på bordene og utstoppede villdyr som kikker ned på gjestene, er det atmosfære på turhytta.
Tuller ikke med menyen
På formiddagen går det mest i kaffe og kanelsnurr, men etter hvert tar middagene over. Foruten klubb og duppe og kjøttkake, går det i saltkjøtt, rømmegrøt og noen ganger lapskaus. Og ikke å forglemme riskrem til dessert.
Unni Hanssen og Jarl Inge Krognes som tok over driften av Estenstadhytta i mai i år tør ikke tulle med menyen. Da får de høre det.
– Vi trør varsomt i forhold til historie og tradisjoner, sier Unni Hanssen.
Hun har bakgrunn som kjøpmann hos Odd Reitan, og Jarl Inge har blant annet drevet med kafé på Lade.
– Jarl Inge har ofte snakket om at han hadde lyst til å drive ei turhytte. Vi har jobbet mye og hatt mange ansatte. Da det bød seg en anledning med Estenstadhytta, slo vi til, forteller Unni.
Solgte 600 kanelsnurrer
De vet at det handler om hardt arbeid og en spesiell livsstil. Det er arbeid hver helg.
– Overgangen fra å betjene folk i farten til turfolk, har vært stor. Men også spennende, sier de to.
De får god hjelp av ungene. Emmy (10) svinser rundt bordene med tørklekluten som en erfaren servitør og står også i kassen sammen med mor. Anders (12) er en kløpper i oppvasken, Lea (6) fyller på sjokolade og brus og Ina (8) er veldig flink til å piske krem.
Tiden på Estenstadhytta har gått over forventning for ekteparet – både økonomisk og trivselsmessig.
– Sist søndag gikk det 600 kanelsnurrer. Og i sommer opplevde vi å gå tom for middag – vi passerte 260 solgte middager, og fortsatt sto det kø utenfor. Vi lærte mye av det, sier Jarl Inge. Middagssalget er jevnt men godt – alt fra 140 og oppover.
De er ikke her for å tjene mest mulig penger. De vil gjerne yte noe selv til turfolket.
– I sommer hugg vi vinterveden til hytta på egen hånd. Vi synes også det er greit at folk spiser nista si inne. Men vi setter pris på om de kan kjøpe en sjokolade eller kaffe, smiler Krognes.
Klart for oppussing
Estenstadhytta har en praktfull utsikt over byen. Monstermaster er nærmeste nabo, men disse ble satt opp før dette ble en stor debatt. Ingen snakker om dem nå.
Femti års bruk har selvsagt ikke gått upåaktet hen. Selv om utfartshytta er koselig, trenger den litt påkosting. Og det skal skje nå.
Trondheim kommune har bestemt seg for å skifte dagens trekkfulle ytterdører, slipe gulv, bytte nytt gulv i yttergang og flislegge vaskehjørnet på kjøkkenet.
– Det er vi glad for. Men det betyr at vi må holde stengt ei uke i november, sier Jarl Inge Krognes.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her