Edvin Nilsson, Yngve Ryd, Matsåke Bergstrøm. Ikke akkurat popstjerner – men i vår verden personer som vi hilser på i ærbødighet.
Helt tilfeldig dumpet vi i formiddag på Matsåke Bergstrøm (60). Det vil si helt tilfeldig er det ikke – vi prøver å nå over så mye som mulig, og vi tråler gjennom alle kroker i Jokkmokk disse dagene.
Og i samenes kultursenter, mellom samiske sløydere som lager kunstverk i tre og bein, dukket det opp vakre, naturtro tegninger av fugler i Norden. Snøugle, tiur, skjære, lavskrike. Men også flotte tegninger av rev og elg.
Så kjente jeg igjen navnet – Matsåke Bergstrøm er representert i hjemmebiblioteket. Han har illustrert "Fuglene i Norden" og Carl Fredrik Lundevall har tatt hånd om teksten. Ei bok jeg har hatt mye glede av.
Han er Sveriges mest anerkjente og dyktigste fuglebokillustratør, og nå har han utstilling under Jokkmokkmarknaden. Selger tegninger fra 3000 til 15 000 kroner.
Matsåke bor ved Piteå. Jeg anbefaler han å prøve en utstilling også i Norge. Jeg tror det kan være stor interesse for hans tegninger , for eksempel i et miljø rundt Rørosmartnan.
Yngve Ryd (56) møtte vi i går. Også han er fugleinteressert. Han hadde foredrag om fjellgjessene (dverggås på norsk) som forsvant fra den svenske nasjonalparken Padjelanta på uforklarlig vis på slutten av 50-tallet. Fra å hekke i tusenvis der, forsvant de helt. Nå registreres det knapt ei gås der oppe.
Men Yngve Ryd spenner over mye mer enn fuglene. Han begynte beskjedent med lokalhistorie i Jokkmokktraktene da han var i slutten av tyve-årene. Han har gjennomintervjuet gamle mennesker i hjemtraktene, i de fleste tilfellene eldre samer, og skrevet bøker om ild (samisk bålkunst), om snø og om rein og varg.
Han har til og med skrevet "Timmerhestens bok". Han mener tømmerhobberne og tømmerhesten fortjener det. Den svenske velferden er bygget på sledemeiene som fraktet de store tømmertransportene ut til fløtningselvene, mener Yngve Ryd. Dette var før tømmertrailernes og skogsmaskinenes tid. Så viktig var hestene og tømmersledene for Sverige. at det kunne sammenlignes med vår oljealder.
Etter hvert er han blitt en anerkjent forfatter som har mottatt både priser og høstet rosende ord for sitt forfatterskap.
Ikke minst er hans metode interessant. Han intervjuer bare folk i nærmiljøet, naboer og kjente, gang på gang snakker de om tømmersleder, samiske betegnelser for en bestemt type snø eller hvilke ved en skal bruke til bålet.
Så var det Edvin Nilsson, legenden fra Sarek som begynner å bli en gammel mann. Men fortsatt har han spenst i steget etter et liv i Europas flotteste fjell.
Jeg skaffet meg ei bok som han hadde laget fra Sarek på 70-tallet. Ikke rart en blir rørt når en treffer legende ansikt til ansikt.
