Admiral Nelson på Trafalgar Square, Triumfbuen i Paris, stolte rytterstatuer på plasser og torg rundt om i verden. Alt er minner om krig, seierrike felttog eller en etterlengtet fred. Selv i vårt fredelige hjørne av verden trenger vi ikke reise langt for å finne minnesmerker over blodige slag og en brutal og voldelig fortid. Får vi foreslå en liten kulturhistorisk tur i Trondheim by på lavt budsjett? Her klarer man seg lenge som fotsoldat, eventuelt la en buss besørge retretten.
Åndskamp
«Fred er ei det beste, men at man noget vil.» Vi slår an den krigerske tonen med Bjørnson, på toppen av Steinberget, der han 16. mai 1858 erobret Karoline Reimers i et romantisk øyeblikk før han la byen for sine føtter som gjestende sjef på byens teater. I dag står «ja-benken» som et lite kjent kulturminne i grønnsværet ved grøftekanten, klar for nye allianser og utfordrende samliv. En krig kunne ta mange former, i og utenfor hjemmet. Bjørnsons stadige utfall i tale og skrift var en metode å bekjempe fiender, vinne venner og slutte fred. Men dikterens tunge og penn kunne like gjerne fremkalle nye konflikter.
En åndelig kriger var også Matthias Conrad Peterson, som vi etter en videre fremrykking ned bakkene mot byen finner portrettert i bronse og solid postert på sokkel i vestre ende av Ilaparken. «Revolusjonssoldat» ble han kalt, betatt av ideer fra den franske revolusjon og moderne frihetstanker. Peterson, etter hvert kjent som 17. mai-pionér, brukte som Bjørnsom pennen som våpen og svingte den ikke minst med kraft i Adresseavisens spalter, eller Trondhjemske Tidender som avisen het i hans redaktørtid, i årene 1795-1800.
Borgerkrig og verdenskrig
Langt mer brutale metoder var i bruk da Sverre Sigurdsson kjempet for sine ideer, sin kongelige byrd og sitt maktbegjær noen hundreår før, under borgerkrigstiden i Norge. I 1179 sto slaget på Kalvskinnet, året etter slaget på Ilevollen, hhv. innen- og utenfor for erkebiskopens palisader på Nidareid. Nettopp i dette området der Sverre løp rundt og oppildnet sine menn i kampen, stevner kong Sverre symbolsk mot byen i billedhuggeren Sivert Donalis skulptur, «Mannen fra utskjæret» (1983), i østre ende av Ilaparken. Her troner han på samme sted som Brynjulf Bergsliens statue av Olav Tryggvason sto i noen år etter byjubileet i 1897 og står i mer enn én forstand på historisk, for ikke si krigshistorisk grunn.
Olav Tryggvason var ifølge Snorre best i alle idretter, før han fant en tidlig død i slaget ved Svolder. En lignende skjebne, nesten 2000 år senere, fikk flere norske idrettsfolk under 2. verdenskrig. Et minnesmerke over disse finner vi i parkområdet øverst i Prinsens gate etter en skrå forflytning over Kalvskinnet. Monumentet er utført i 1954 av billedhuggeren Odd Hilt, som i årene etter krigen arbeidet med skulpturer på domkirkens vestfront. Pengene til krigsminnesmerket ble samlet inn av idretts- og skoleungdom i Trondheim og omegn «til minne om falne arbeidskamerater som ga sitt liv for fedrelandet under krigen 1940-1945», som det står skrevet på sokkelen. Gjennom ti relieffer minnes utøvere innen ulike idrettsgrener, som fotball, friidrett, sykling, svømming, ski og skøyter. Opprinnelig var planen å plassere dette minnesmerke ved et av byens idrettsanlegg, men det skal likevel mye til å finne et verdigere sted enn dette.
Med Sverige som fiende
På motsatt side av gaten, for enden av Kongsgårdsplassen hedres mot, handlekraft og prestasjoner fra en annen krig. Den vakre pyramiden ble reist i 1958 til ære for generalløytnant Jørgen Bjelke, som ledet gjenerobringen av Trøndelag i 1658. Året før hadde Bjelke og hans soldater tatt tilbake Jämtland fra svenskene, dvs. det gamle norske landskapet som var avstått i 1645. Men den vellykkede militære operasjonen var til liten nytte. Ved Roskilde-freden vinteren 1658 ble Jämtland værende svensk, og ikke nok med det; hele Trøndelag ble avstått til Sverige, som en følge av krigshandlingene lenger sør i det dansk-norske riket. Våren og sommeren 1658 vaiet det svenske flagg i byen, før Bjelkes gjenerobringstokt endte med seier sent på høsten. I desember oppga svenskene byen, og ved freden i København i 1660 var Trøndelag igjen formelt en del av Danmark-Norge.
Sverige var igjen motstander i Den store nordiske krig i de to første tiårene av 1700-tallet. Tordenskiold er et sentralt navn i denne krigen, og statuen over sjøhelten var det første offentlige monument som kom opp i hans fødeby Trondheim, modellert av den danske billedhuggeren Herman Vilhelm Bissen og utplassert øst for Vår Frue kirke i 1876. Utsikt til sjøen fikk han riktignok ikke, verken der eller på den nåværende plassering på motsatt side av kirken. En plan fra 1930 om å flytte Tordenskiold til Skansen, vakte protester og ble aldri realisert.
Krig og fred
Krigsseilermonumentet, minnesmerket over norsk sjøfolk i 1. og 2. verdenskrig, står derimot i riktige omgivelser, ved Sjøfartsmuseet og Kanalen. Til dette maritime miljøet hører også Trøndelag Krigsseilerforening, som har lokaler i den gamle Tollboden ved Royal Garden. Det var denne foreningen som bekostet den store bronseskulpturen, utført av billedhuggeren Kristofer Leirdal i 1982. Med sine to figurer gir monumentet et bilde både av de som overlevde og de mange sjøfolk som omkom i de to krigene.
Vandringen gjennom krig og fred får en naturlig avslutning øst i byen, på toppen av Ladehammeren, der fredskulpturen «Equilibrio Nord» ble reist i 2001. Kunstneren bak den svære konstruksjonen, hugd i den lyse steinsorten trondhjemitt, er tyskeren Rolf Schaffner (1927-2008) og er en del av et stort europeisk kunstprosjekt. «Equilibrio»-skulpturer av den samme kunstneren er satt opp øst, vest, sør og nord i Europa og danner lange akser for fred fra Volgograd (Stalingrad) i Russland til Cork i Irland og fra Mallorca til Trondheim. I skjæringspunktet står en femte fredsskulptur, i Bensberg ved Köln. De fem skulpturene er forskjellige, men er alle bygd i stein og har en høy og strebende form. Den siste kom opp i Irland i fjor, året etter kunstnerens død.
Ved den fredelige enden av vår lokale vandring, blinker det dermed nye reisemål i det fjerne.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her