Uttalelsen er svært kontroversiell fordi Grønland allerede er rammet av global oppvarming. Det er faktisk på Grønland den kommer frem mest tydelig.
Jeg var på Grønland i vår – i Illulisat – der kalvingen fra breen på innlandsisen skjer raskere enn noen gang før i historien. Isstrømmen har større hastighet enn det som er målt noen gang før i historien. Smeltevannsjøene på selve innlandsisen er større enn noen gang, og vannet som smelter forsvinner ned i isen, og man tror at alt dette vannet « smører» bunnen av breen slik at isstrømmen går raskere.
Selv forskerne som har arbeidet med dette hele livet har vanskelig for å forklare det som skjer på Grønland.
Isen på havet i Disko-bukta ligger ikke lenger så lenge om vinteren, det betyr at inuitene som har som yrke å fiske kveite på isen, har fått en mye kortere fiskesesong. Dette har gått ut over økonomien til disse fiskerne.
Men det ser altså ikke ut til å bekymre arbeidsgivere og heller ikke fagforeninger på Grønland.
Dette stemmer med det inntrykket vi fikk under vårt besøk der.
Næringslivslederne vi snakket med var mer opptatt av nye flyruter slik at en kunne utvikle reiselivsnæringen, nye store og dristige vannkraftutbygginger som igjen kunne gi strøm til å utvinne rike mineralforekomster som finnes langs hele vestkysten og til etablering av et stort aluminiumsverk.
Uttalelsen er kontroversiell fordi Grønland i fremtiden kan bli enda hardere rammet av den globale oppvarmingen, og fordi en ny global avtale i København kan være med å redusere mengden drivhusgasser til atmosfæren.
Men en som advarte var og var bekymret, var viseborgermester Bendt Broberg Kristiansen i Ilulissat. Mens næringslivets representanter har tro på mulig oljeutvinning, gruvedrift og vannkraftutbygging, mente han at
miljøaspektet ble viet alt for liten oppmerksomhet av politikerne på Grønland.
- De faste og stabile forholdene for fiske med hundeslede, har vi ikke lenger, selv om vi i vinter hadde en rekordkald sesong. De mange hundesledefiskernes økonomi settes på prøve. Høyere vanntemperatur fører også til at kveita som tas, blir mindre i størrelse. Det er store verdier knyttet til kveiteressursene og hvalfangsten.
- Jeg synes Grønlands hjemmestyre tenker vel mye på de kommende inntekter, og minimalt på konsekvensene for miljøet, sier Bendt Broberg Kristiansen i Ilulissat.
Både arbeidsgiverforeningen (GA), næringsforeningen (NUSUKA) og fagforeningen (SIK) mener altså at Grønland skal få muligheten til å slippe mer drivhusgass ut i atmosfæren for å kunne utvikle seg som industriland. Dette er ikke forenlig med den danske regjering med miljøvernminister Connie Hedegaard i spissen sin ambisjon om en ny og forbedret Kyoto-avtale neste år.
I følge Berlingske Tidende er de tre organisasjonene så tydelige at hvis de ikke får en særordning, kan de bli nødt til å stå utenfor , og at Danmark ikke representerer Grønland på toppmøtet i København om ett år.
Grønland er en del av Danmark, men med et begrenset selvstyre. Nylig gjennomførte befolkningen en folkeavstemning om mer selvstyre. Dette fikk overveiende stort flertall. Det betyr likevel ikke et ja til løsrivelse fra Danmark.
- Vi har forståelse for at det er behov for å gjøre en internasjonal innsats på klimaområdet, men vi mener at en liten befolkning som vår ikke dermed skal hindres i å satse på en industriell utvikling, heter det i det åpne brevet organisasjonene har skrevet.
I Danmark har brevet skapt bekymring. Det kan skape et problem i forbindelse med København-toppmøtet. Det anses som ikke særlig gunstig at deler av det danske riket ikke vil være med på en ny avtale.
