Jeg er på havpadling på Helgelandskysten. Jeg er nybegynner så det holder. Aldri sittet i en kajakk før. Og det syntes! Ove Tømmervik har hatt lettere oppgaver, for å si det slik. Ove er sjef og eier av Tømmervika Opplevelsessenter, et turistforetak som ligger åtte kilometer fra Tjøtta.
Får ikke gi meg
Men sjefen har ikke tenkt å gi opp en journalist i ubalanse. Jeg får rett og slett ikke lov til å gi meg. Selv ikke etter et par ufrivillige velt og dukkerter, er det aktuelt å gå på land. Veltene er forresten ikke noe å bekymre seg for. Vi er utstyrt med tørrdrakter. Verken vann eller kulde kommer innenfor drakten.
– Kom igjen. Vi skal drille litt grunnleggende teknikk, padle forover og bakover, snu og prøve oss på veltetrening, insisterer Ove. Det siste er ikke minst viktig, både når du padler alene og når dere er flere som er ute på kajakktur sammen. Kameratredning kalles det gjerne når du kommer en kompis til unnsetning.
– Hvis en mister kontrollen på kajakken og havner i sjøen, gjelder det å beholde roen. Og så er det selvsagt snakk om teknikk-trening for å komme seg på rett kjøl igjen¿–¿tømme kajakken for vann og komme seg om bord, sier Ove Tømmervik. En god ting for ham, er at han får trent seg i sin rolle som instruktør av «håpløse» elever, som meg. Ble ikke akkurat tørrtrening, nei...
Gjorde noe riktig
Tømmervik er autorisert aktivitetsleder gjennom Norges Padleforbund og er tydeligvis en god instruktør. Han får i alle fall meg til å gjøre noe riktig! Så etter litt elementær drill, overleverer han meg til fotoutstyret mitt, slår følge med de andre – ikke fullt så nybegynnende – og padler kajakken nærmest lydløst gjennom det stille vannet.
Jeg fant meg plass i en følgebåt og fikk en like fin opplevelse, i alle fall nesten.
Tømmervik og hans folk arrangerer både padlekurs med forskjellig vanskelighetsgrad og padleturer i områdene som er så spesielle at de er funnet verdig en plass på Unescos liste over vår felles verdensarv.
For mange, kanskje de aller fleste av oss, er Nord-Norge nærmest ensbetydende med Nordkapp og Lofoten når det er snakk om ferie. For å si det forsiktig, det er en forenkling. Det er ikke uten grunn at Unescos folk har funnet plass for området rundt Vega på sin ettertraktede verdensarvliste. I begrunnelsen for opptaket heter det at området gjenspeiler måten generasjoner av fiskere og bønder i 1500 år har opprettholdt en bosetning i et ugjestmildt sjølandskap nær Polarsirkelen, basert på det nå unike arbeidet med å samle inn ærfugldun. Opptaket på Unesco-listen er også en hyllest til kvinnene som har utviklet og holdt i hevd de eldgamle teknikkene knyttet til foredlingen av ærfugldun.
Perfekt for padling
Området rundt Vega er perfekt for padling. De tusenvis av holmer og skjær gjør padlingen spennende – hva skjuler seg bak neste holme? Dessuten er raste- og overnattingsplassene både mange og lett tilgjengelige i det lave terrenget. Over oss flyr ærfugl og skarv. Ørn har også tilhold i området, og i sjøen leker både sel og niser. Er du riktig heldig, får du øye på hval.
Her ute kan du overnatte i telt og lavvoer, om du da ikke søker fast tak over hodet, som på Skogsholmen, for eksempel.
Kjentfolk i området holder forresten på at om sommeren er padling nattens tid det gjeveste. Både fordi det i midnattssol gir makeløse opplevelser og fordi sjøen da er på sitt snilleste.
Plan B nødvendig
Skogsholmen var utgangspunktet for padleturen vår som skulle ende på Lånan, ærfugløya helt vest i arkipelaget og 20 kilometer unna. Padlerne skulle få kjenne litt på storhavet. Men denne maidagen var været litt for rufsete, vinden litt for sterk og bølgene litt for høye til å forsere Kilværfjorden.
Når man arrangerer havpadling er det nødvendig å ha en plan B. Tømmervik har det. Motorisert båtskyss ble løsningen. I stedet ble det god tid til labyrint-padling på kryss og tvers mellom holmer og skjær utenfor Lånan. Spektakulært og med akkompagnement fra massevis av fugl, ikke minst ærfugl. En naturopplevelse av de store, aller mest for dem som satt i kajakkene, men sannelig også for oss i ledsagerbåtene.
