Å finne reisebrosjyrer om Montenegro var ikke lett. Men søstre og venner hadde feriert i Kroatia, så lovord, tips og alskens litteratur om naboen i nord strømmet inn.
En stund vaklet vi i trua; skulle vi heller legge turen til det mer omtalte Dubrovnik? Like før avgang bestemte vi oss for å holde oss til plan a. I bagasjen hadde vi Adresseavisens artikkel og noen siders utskrift fra www.visit-montenegro.com.
Aldri var vel en «reisebrosjyre» studert mer grundig fra punktum til punktum, og kartet øverst i høyre hjørne var det eneste vi hadde å manøvrere etter i to dager.
Mer enn en reisedrøm
Høydepunktet var da vi snirklet oss fram gjennom trange gater i Ulcinj, den sørligste byen i landet på jakt etter et sted å sove. Da veien umulig kunne gå lenger, slynget den seg likevel litt videre ved kanten av en borg. På toppen av borgen med en havutsikt og soloppganger og solnedganger mer fantastisk enn noen reisedrøm på forhånd, lå et deilig hotell. Der ble vi i fire uforglemmelige dager.
Montenegro møtte oss med sin stille vennlighet, majestetiske fjell, blånende åser, hav, ei perlerad av koselige byer, søte, solmodne tomater, krystallklart vann, vakker natur, svimlende fjellveier og behagelige priser, og utrolig vennlige og fredsommelige mennesker. Mange er de takk vi har sendt Adresseavisen underveis, både for artikkelen som sendte oss ut i eventyret, og for de mange gode og praktiske tips.
Vi er i gang med å bestille billetter til neste år. Kroatia får vente også denne gangen.
