- Fordelene ved å gå alene på tur er mange. Du er mer oppmerksom på små og store ting i naturen, opplevelsene blir mer intense og du har bare deg selv å ta hensyn til mens du går, sier Kaare Granå.
- Det er opplevelsen av villmark som driver meg. Vi har fantastisk villmark i Skandinavia, man trenger ikke reise til Alaska for å oppleve det storslagne, vi har det her hos oss. Inntrykkene er flotte, opplevelsene mange. Dessuten opplever jeg en stor tilfredsstillelse ved å være under veis og klare meg selv med enkelt utstyr over lang tid, forklarer han.
2400 kilometer
Grensesømmen er en om lag 2400 km lang turløype langs Riksgrensen mellom Norge og Sverige. Ruten går på svensk og norsk side og er et samarbeid mellom de norske og svenske turistforeningene. Bortsett fra i de vernede nasjonalparkene er ruten merket hele veien.
Du synes kanskje du ser ham for deg bøyd under en diger sekk som tynger ham mot bakken, et slit for hver kilometer som tilbakelegges på turstiene. Hvor mye utstyr må ikke være med på en flere måneder lang fottur? Sovepose, telt, mat, klesskift og så videre.
- Ble du aldri sliten?
- Selvsagt ble jeg det, men jeg var i god form da jeg startet. Jeg bar med meg minst mulig, dessuten hadde jeg «depoter» under veis ved hjelp av Posten, slik slapp jeg å bære med meg all maten. Når jeg kom fram til et depot veide gjerne sekken 12 – 14 kg, så økte vekten med en halv kilo mat per dag for tiden fram til neste depot. Ikke noen spesielt tung sekk i utgangspunktet, men de gjør uansett vondt de første dagene inntil kroppen vender seg til den ekstra børa, sier Granå.
Kun de mest nødvendig ting fikk lov til å havne i sekken. Sovepose, liggeunderlag og innerteltet til et tomannstelt («tett underlag og myggnett i ett»), kun ett klesskift («det er bare å vri opp tøyet i en bekk og henge det til tørk på ryggsekken»), regntøy, førstehjelpssaker, kart og kompass («legg GPSen igjen hjemme»), kokeapparat og mat selvsagt.
Sov ute
Under veis overnattet han ca ti netter på bar mark, omtrent like mange ganger i gammer eller gapahuker langs ruta, alle andre overnattinger skjedde i hyttene til de norske og svenske turistforeningene. Systemet med utlagt proviant på turisthyttene finnes egentlig bare i Sør-Norge, nordpå er det ikke mat på hyttene. Maten må bæres fram.
- Du kunne kanskje basere deg på å fiske middag?
- Jeg hadde med fiskestang til å begynne med. Men det var svært varmt i en lang periode i mai dette året, bekkene tørket inn så jeg fikk rett og slett ikke noe. Fiskestanga ble sendt hjem. Lenger nordover traff jeg folk som fikk mye fisk. En annen gang vil jeg nok ha med meg fiskestanga på tur i disse områdene, sier han.
Fra 30 + til snø og minusgrader
Kaare Granå startet turen 18. mai mens Sør-Norge dirret i en hetebølge. Gradestokken krøp opp mot 30 varmegrader i Østfold. En måned senere, ved Femunden, kom snøvær og minusgrader. Da var han glad for at han hadde planlagt nøye og tenkt multifunksjonalitet i forhold til utstyret.
- På en slik langtur kan man ikke drasse på utstyr for alle eventualiteter, man må tenke på multifunksjonalitet. For eksempel; jeg hadde ikke med votter, men da det ble skikkelig kaldt kunne jeg bruke ullsokkene som vanter. Fungerte helt fint.
Opplevelser
- Var det mange spennende opplevelser?
- Alene kommer man tett på naturen, dyre og fuglelivet var svært rikt. Jeg var engstelig for hoggorm og så mange, men ble aldri bitt. Jeg var mentalt forberedt på å møte ulv og bjørn. Jeg så ulv i Østfold, bjørn så jeg aldri selv om jeg gikk gjennom bjørnrike områder.
Selv om Kaare Granå aldri så bjørnen, så er han overbevist om at han hadde nærkontakt. En natt han lå i en gapahuk hørte han noen som gikk tungt utenfor veggen bak gapahuken. Først trodde han det var folk som kom, men siden lydene forsvant da han begynte selv å lage støy, regner han med at det var bamsen som hadde vært på visitt.
Grensesømmen er en etablert turløype, likevel traff ikke Kaare Granå på mange folk, selv i skolens sommerferie var det slående få folk på den norske siden av grensen. I enkelte områder i Sverige derimot, var det mange mennesker som brukte fjellet.
Planlegg godt
Planleggingen av en slik tur er viktig. Løypa går gjennom områder der mobildekningen er dårlig, derfor er det viktig å ha et opplegg for kontakt med de som venter hjemme. Går man alene må man ta ekstra sikkerhetshensyn og ha bra med førstehjelpsutstyr med.
- Skal man gjennomføre en slik tur må man bestemme seg for det og planlegge. Anledningen kommer aldri drivende forbi, man må rydde plass. For meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse Selvsagt var det slitsomt underveis, men det er også en glede ved slitet. Opplevelsene var mange og mektige, dette er en tur som absolutt kan anbefales for de som tenker på en skikkelig langtur, sier Kaare Granå.