MITT FERIEMINNE
I dag:
SØREN HJORTH
The Brazz Brothers-manager m.m.m.
For to år siden reiste Søren Hjorth og hans kone Randi på ferie til det sørlige Afrika. Sammen med et par fra den norske ambassaden i Mozambique la de ut på en to ukers biltur i den enorme Kalahari-ørkenen i Botswana.
- Vi kom i kontakt med buskmennene, urbefolkningen som ofte omtales som «the san people». I én av deres leire, et senter som drives av «the kuru family», ble vi tatt usedvanlig vel imot. Senteret er etablert med tanke på å bevare den opprinnelige kulturen.
- Det kan det være god grunn til, i alle fall dersom man støtter seg til offisielle tall. Ifølge dem eksisterer det i dag bare et 50-talls familier av urbefolkningen. Selv hevder buskfolket at de er rundt 30000. Hva som er det riktige tallet, er ikke godt å si. Et sted midt i mellom kanskje.
– Kona mi, Randi, er billedkunstner og driver mest med veving og tekstilkunst. Noen av buskmennene lager fantastisk kunst. Randi ble naturligvis veldig interessert. På en tur ute i bushen, støtte vi på en giraff-familie. Siden har giraffer vært Randis yndlingsmotiv.
– Turen til Botswana var min andre til Afrika. Første gang var da jeg var med på å etablere kontakten mellom The Brazz Brothers og den sørafrikanske gruppen Women Unite i Cape Town.
– På ferieturen i Botswana kjørte vi med bil helt til nordenden av ørkenen, til Okawango, verdens største innlandsdelta. Deltaet ligger like ved stedet hvor Botswana grenser til fire andre stater; Angola, Namibia, Zambia og Zimbabwe.
– Det afrikanske kontinentet har grepet meg sterkt. Aller mest folket, og buskmennene ikke minst. Mange vil sikkert bruke ord som primitiv for å beskrive dem. Faktum er at de kan absolutt alt om det å leve i ett med naturen. De har ikke mye å hjelpe seg med, uten at de er ressurssvake av den grunn. Snarere tvert imot. Det er et fantastisk folkeferd. Deres arbeidsuke, for eksempel; to av ukens dager gikk med til å skaffe seg mat. Mennene jaktet, mens kvinnene var samlere. Resten av ukens dager brukte de opprinnelige buskmennene til å konsentrere seg om kunst og kultur, lage klær og til å fortelle historier. Dans og sang rundt leirbålet eller under skyggetreet, som i Botswana er bygdas kulturhus, hører også med. Praktfullt.
Mer om Søren Hjorths Afrika kan du lese på:
