Nå er han en av 100 ansatte på Kavli-instutittet/senter for nevrale nettverk i Trondheim. Fremdeles er jobben hans matematiske analyser, men han har gått fra flymotorer til hjerner. Da han ble interessert i nevrovitenskap, arbeidet han med motoren til de nye F-35 jagerflyene i Connecticut i USA.
Han jobber med å forstå komplekse systemer via matematikk, og nevrovitenskap er et såpass ungt felt at det fortsatt er veldig spennende å begi seg inn på.
– Dessuten er jagerfly problematiske både fordi de blir brukt til krig, og på grunn av miljøproblemene de medfører. Hjerner er mye bedre, sier han.
Hørte May-Britt Moser tale
Han hadde allerede skiftet interessefelt og deltok på en konferanse i nevrovitenskap da han møtte May-Britt Moser første gang.
– Hun holdt en fantastisk tale. Jeg ble veldig imponert.
Det førte til at Benjamin Dunn tok med seg kone og to små barn til Trondheim for å ta doktorgraden hos Moser.
Les også: Kunnskapsministeren koste med Gjertrud
Har mor i byen
I tillegg var moren hans allerede i Trondheim som forsker og overlege på Slagenheten ved St. Olavs hospital. For Dunn betydde det både interessante arbeidsoppgaver og tilgang til bestemor.
Les også: NTNU vil klatre mye på rankingen
Nå er han snart ferdig med doktorgraden sin der han har hatt Yasser Roudi som veileder. Dunn mener det er summen av fantastiske gruppeledere som gjør samarbeidsklimaet så bra.
Etter doktorgraden har han lovnad om fire nye år som post doc. Etter det vet han lite.
– Men jeg håper å bli i Trondheim.
Håper å bli i Trondheim
Benjamin Dunn skryter av hvor bra det er å bo i Trondheim og Norge, og vil gjerne bo her for alltid. Han skulle gjerne fortsette å være en del av forskningsmiljøet rundt Moser-paret.
– Moser-paret har alltid de gode ideene, de vet alltid det neste de må gjøre, de er alltid i front, sier Dunn.
Han er begeistret for samarbeidsklimaet og arbeidsmiljøet de har skapt.
– Her konkurrerer vi ikke med forskere på samme kontor. Vi samarbeider og diskuterer åpent for å bli bedre. May-Britt og Edvard Moser er også veldig gode veieldere. De stiller de rette spørsmålene, sier Dunn, og håper han også etter de neste fire årene med post doc får fortsette hos Moser.
Gjør det som trengs
Mens Benjamin Dunn er matematisk teoretiker, er Ann Mari Amundsgård praktikeren i den tekniske staben i Moser-gruppen.
– Jeg er med på å sette ideene til forskerne ut i livet, sier hun, og kaller seg for en potet som gjør det som trengs. Tittelen er avdelingsingeniør.
Les også: Moser foreslått som årets Trønder
Jobben er å si ja
– Min jobb er å si ja når forskerne trenger noe som ikke eksisterer. En gang fikk hun laget en gedigen ball der rottene skulle bo fordi forskerne ville vite hva som skjedde når rotter blir født i en sfære uten kanter. Hun har også laget tredemølle til rottene, en lang løpebane og en gummimatte som beveger seg opp og ned.
Egentlig skulle hun blitt lærer i kunsthistorie. Hun rakk å gjøre ferdig utdannelsen sin på NTNU, men begynte på laben hos Moser som student.
Startet som barnevakt
– Kjæresten min jobbet med Moser-paret og pleide også å sitte barnevakt for barna deres, forteller hun om hennes vei til den tekniske staben.
– Slik ble jeg kjent med May-Britt og Edvard Moser, og da jeg trengte ekstrajobb i tillegg til studiene, ba de meg om å begynne her. Nå har hun snart vært på Kavli-instituttet i ti år. Da hun var ferdig utdannet lærer i 2007, fikk hun fast på jobb på laben, og etter det har hun vært der.
Les også: Derfor fikk de prisen
– Det er en helt fantastisk plass å jobbe, sier Amundsgård.
Folk fra hele verden
– Det er et spennende miljø med en kjerne av folk som har jobbet her lenge og utskiftingn av studenter og forskere fra hele verden. Det eneste minuset er at hun aldri blir vant til å ta farvel med folk hun har samarbeidet med i flere år.
Les også: - Moser har betydd så mye
– Men det er fint å vite at jeg har blitt kjent med folk fra hele verden, og vet jeg kjenner folk jeg kan bo hos over alt.
Nå gjør Ann Mari Amundsgård seg klar til å bli med til Stockholm i desember. Der skal hun og andre kolleger høre på forelesningen nobelprisvinnerne holder før selve prisutdelingen.
