Aarebrot slår hull på vedtatte sannheter når han entrer talerstolen på Stiklestad. Han mener Stiklestad er en myte som er skapt av kirken.

– Makten på Stiklestad var først og fremst kirken. Det andre som skjedde var at trønderne ble norske.

Professoren i sammenlignende politikk og en av Norges mest populære foredragsholdere har mange poenger på lager når han kommer til det historiske slagstedet førstkommende søndag. Interessen for foredraget «1000 år på 100 minutter» er så stor at man har flyttet det fra auditoriet i kultursenterets kjeller til utescenen i Borggården.

– Politikken på 1400-tallet var for eksempel like rasjonell eller irrasjonell som nå. Kalmarunionen var like fornuftig den gang som å bli medlem av Nato og EØS i dag. Det var rammebetingelsene som var annerledes. Du må forstå rammebetingelsene for å forstå aktørene, understreker Aarebrot.

Stiklestad i festrus

Årets Olsokdager på Stiklestad åpner i morgen med blant annet CC Cowboys i Borggården. Deretter går det slag i slag med et allsidig program hver eneste dag frem til selveste Olsokdagen 29. juli. I løpet av festuka byr det nasjonale kultursenteret på alt fra humorshow og Olsokjazz til utstillinger, musikalsk festaften, spennende foredragsholdere og selveste Kronprinsen som årets Olsokprofil. Dessuten er det masse aktiviteter for barn med fokus på Olavs-arven. Det blir Barnas speldager med teaterverksted, pilegrimsvandring og familiekonsert med Rasmus og verdens beste band. Alt dette spunnet rundt alle spels mor - "Spelet om Heilag Olav".

Med kirken kom dødsstraff

Frank Aarebrot liker å provosere og mener diskusjoner rundt vår egen historie er viktig. Og han forsvarer datidens mennesker og avliver myter om at de var barbarer uten annen hensikt enn å slåss og drepe.

– Mange bønder hadde allerede blitt kristne da Olav kom med sine leiesoldater. Det var kirkemakten som kom til Norge etter Olavs død. Ideen om at det var en gjeng med hedninger som slo en kristen hær på Stiklestad er jo bare tøv, mener han.

– Dette var ren og skjær maktkamp. Det var et forsvar mot en inntrenger, som ble jaget ut av stormennene i 1028 før han vendte tilbake.

Aarebrot mener faktisk at makthaverne i vikingtiden til tider kunne være mer siviliserte enn da kirken tok over den reelle makten etter at Olav hadde fått banesåret på Stiklestad, og helgenkåret av paven.

– Med kristendommen på 1200-tallet kom tortur og dødsstraff. Før det var strengeste straffen bøter eller landsforvisning. I vikingelovene fra før Olav var det ikke lov å henrette folk i Norge.

Aarebrot mener olsokdagene under vignetten Møter passer godt til det han har på hjertet.

– Alt handler jo om Norges møte med ulike kulturer opp gjennom historien. Olav var drevet ut av landet i 1028 og reist til Russland for å rekruttere en hær. Soldatene var fra Gardarike. Motstanderne var bøndene som ville forsvare landet fra dem som kom utenfra. Olav ble hellig konge i kamp mellom Roma og Russland. Dette er utenrikspolitikk til de grader.

Rasjonelle mennesker

– Det som er viktig når man skal forstå historien er at man prøver å forstå hvordan de tenkte den gangen de levde. Og beskrive dette i et moderne språk for å forklare hvordan tenkningen var. Man forteller om de politiske realitetene og i forhold til det de visste om. Det er en moderne analyse. I denne konteksten var de ikke sneversynte tullinger som brente hekser, de hadde også en grunn til å gjøre det de gjorde. Folk i gamle dager blir ofte fremstilt som overtroiske tullinger som trodde på tusser og troll og var redd for nøkker og sånt. Men de var veldig ofte rasjonelle og ville få ting gjort.

Aarebrot sier norsk politikk i moderne tid var forskjellig fra før og etter at parlamentarismen ble innført. De politikerne som var før parlamentarismen var også fornuftige, men de jobbet under et annet system.

Jarler og konger

– Før Olav så hadde det jo det vært en strid om hva Norge var. Og det var Harald Hårfagre som hadde selve ideen om å slå sammen alle land langs kysten. Dette var jo ikke Ladejarlen enige i. Da de hadde makten kalte de seg ikke konger med Jarler. Man kan spørre seg hvorfor Håkon Jarl kalte seg Jarl og ikke konge. Det var jo fordi jarlene var vasaller under danskekongen og styrte etter Knut den Mektiges politikk. De støttet seg på danskekongen istedenfor en norsk.

Aarebrot mener det er grunn til å diskutere kildene til myten om Olav som falt i slaget på Stiklestad.

– Det er gode grunner til å diskutere dette. Den som skrev sagaen var en islending, men han var jo ikke der. Men han var i opposisjon til Kong Sverre på 1200-tallet og var leiet inn av motstanderne for å skrive. Det var ikke de norske aktørene som skrev historien. Det var folk som flyktet fra Harald Hårfagre som befolket Island. Det var et propaganda-skrift mot Sverre-ætten og en glorifisering av ynglingeætten.

Feirer sine tapte slag

Stiklestad er blitt brukt som nasjonalt symbol. Det at vi fikk egen kirkeprovins var viktig for Norge. Da ble Norge anerkjent som eget territorium og kirken i middelalderen var er mektig institusjon.

Men er det grunn til feire Olavs store nederlag på Stiklestad?

– Nesten alle land feirer sine nederlag. Det handler om at nasjonen reiser seg i nødens stund.