Ola Uteligger sang at «Laustenner og laushoinna det går itj i lag» for 30 år siden. I dag er det fortsatt med ujevne mellomrom nyhetsmeldinger om løshunder som har jaget eller angrepet sau, men det begynner å bli noen år siden Adresseavisen med jevne mellomrom skrev om det som ble omtalt som «løshundplagen» i Trondheim.

For rundt 40 år siden var «løshundplagen» et helt vanlig ord i Adresseavisen. Som da dette bildet ble trykket til en nyhetssak med tittelen «Organisert vakt mot løshundene», sommeren 1975. Stående ved bordenden er møteleder Einar Wangsvik, under et møte på initiativ fra Bymarks- og friluftsnemnda i Trondheim.

Det var ikke i gatene og bydelene at løshunder utgjorde et stort problem i Trondheim. Det var i tilknytning til marka. Byåsen og Bymarka saualslag hadde i en skriftlig henvendelse truet med å ty til «regulær jakt» på løshunder om ikke noe ble gjort. I løpet av ett år var over 50 sauer blitt borte i byens utfartsterreng. En del ble funnet ihjelrevet, mens andre «ligger sannsynligvis og råtner i byens drikkevannkilder» etter å ha blitt jaget av hund», sa John Vådan.

Formannen i Trondheim Jordstyre, Halvdan Hagemo, presiserte at «løshundplagen er meget ille» også andre steder enn i Bymarka, at Leinstrandsmarka, Estenstadmarka og Jonsvanns-området også var rammet. Politimester Reidar Harkjerr orienterte om gjeldende lov og sa at: «Båndtvang betyr at hunden skal holdes i bånd. Det er ingen ting som heter at hvis man holder hunden under kontroll så kan den gå løs».

De alvorlige mennene på bildet fra møtet fikk mandat til å utrede tiltak mot løshundplagen, i form av vakthold med politimyndighet. Utgiftene til dette skulle kommunen bære. Avisen framholdt at dermed ville byens hundeeiere «få noe igjen av de fire hundre tusen kronene de betaler årlig i hundeskatt». Møtet om løshundplagen førte til at det ble opprettet et hundeoppsyn for utfartsterrenget i Trondheim.

I 1975 var det registrert 3850 hunder i Trondheim. Hundeskatt var en skatt som ble innført i norske byer i 1857. Det var Arbeiderpartiets forbruker- og administrasjonsminister Einfrid Halvorsen som innledet det avgjørende slaget mot skatten, da hun i 1988 lanserte fjerning av hundeskatten som en av sakene i «arbeidet med å få vekk irriterende lover». Av andre lover i samme kategori, trakk hun fram «stengte vinmonopol dagen før bevegelige helligdager, forbud mot dans pinseaften og kino første påskedag».

Hundeskatten ble avviklet fra 1. januar 1990. De siste åra har debatt om hundeskatt blusset opp igjen flere steder i landet. Skatten er til og med gjeninnført noen steder og vurdert gjeninnført flere steder, men ikke med løshunder som argument. I Tønsberg ble hundeskatt gjeninnført i 2011. «Kommunen bruker så mye av driftsbudsjettet sitt på å fjerne hundedritt, at det er vedtatt å gjeninnføre hundeskatten», meldte Tønsbergs Blad. Hundeavføring i skiløyper har ført til forslag om hundeskatt i Bærum. I Adresseavisen har ordet «hundeskatt» kun vært brukt fire ganger etter årtusenskiftet, alle i leserinnlegg.