Skjenkekontrollen er i for stor grad preget av skjønn.
Byens skjenkekontrollører har en viktig jobb: De skal holde oppsyn med at alkoholloven blir fulgt. Ingen ønsker et uteliv preget av overdreven fyll og alt dette kan medføre av hendelser, ulykker eller vold. Likevel er det nødvendig å stille spørsmål ved hvordan kontrollen med skjenkestedene utføres. Utelivet er en viktig sosial arena for mange av byens innbyggere. Utelivsaktørene må ha muligheten til å drive med en viss forutsigbarhet. Når loven brytes, skal det få konsekvenser. Men skjenkekontrollen per i dag er i for stor grad preget av skjønn.
At gråsonene er mange, viser rapportene fra kommunens skjenkekontrollører. Om en person er for påvirket til å få servering eller ikke, viser seg i praksis å være vanskelig å avgjøre. I de fleste tilfellene hvor et serveringssted midlertidig mister bevillingen, har serveringspersonalet et annet virkelighetsbilde enn kontrollørene. Helsedirektoratets plansje over grader av alkoholpåvirkning, som er utviklet til hjelp for serveringspersonell, viser hvor vanskelig dette kan være: Hvor går for eksempel grensen mellom «hever stemmen» (i kategorien lett påvirket) og «kan virke forstyrrende på andre gjester» (åpenbart påvirket)?
Mange bransjer er underlagt offentlig kontroll og trenger tillatelser for å drive. Utestedene har et klart incentiv om å selge så mye alkohol som mulig - slik et bilverksted har incentiv om å få flest mulig oppdrag. At alkoholsalg er selve næringsgrunnlaget for utestedene, blir imidlertid deres utfordring i møte med en norsk alkoholpolitikk som forsøker å ta mange hensyn. Derfor er det ekstra viktig at kontrollen med byens skjenkesteder er nøyaktig og forståelig. Når utestedet The Mint får sin skjenkebevilling inndratt midlertidig i fem uker, anfører stedets eier i klagen at det tidligere har vært «47-48 kontroller hvor skjenkekontrollen ikke har hatt noe å utsette».
Inndragning av skjenkebevillingen får økonomiske konsekvenser. At noen kan bli for fulle på et utested, vet alle som har vært på byen. Når man leser skjenkekontrollørenes rapporter, er det også lett å bli påminnet situasjoner som lett kan kategoriseres som verre enn det kontrollørene har kommet over. Det er ikke dermed sagt at byens uteliv er i fri flyt. Det er vår erfaring at utelivsbransjen i Trondheim opererer på et høyt, profesjonelt nivå. Verken vakter eller serveringspersonell er redde for å avvise gjester som har fått litt for mye. Fra nyttår trådte et nytt prikksystem i kraft. Det er nasjonalt og skal også gjelde Trondheim. For kommunen betyr det i realiteten en svak liberalisering av dagens regler. Det er en endring vi ønsker velkommen.