Michael Minervini utvider sitt territorium kraftig i restaurant-Trondheim med Una Pizzeria på Solsiden.
Fra før er han involvert i Frati, Bari, Ai Suma, Saldo, og hvor mange sitteplasser det er på den nye italienske nysatsingen, er ikke godt å si.
– Men lokalet er digert, konkluderer anmelderkollega Mats mens han speider innover det dype lokalet, som selvfølgelig også har utendørsservering.
Rendyrket italiensk
Italienske navn på alle retter, med utfyllende forklaringer på norsk - også drikkekartet i samme stil. Vi åpner med carpaccio og vitello tonnato i små porsjoner, og får anbefalt en flaske Langhe Nebbiolo Produttori del Barbaresco (kr 179,90 på polet, kr 440,- på Una). Her flåes man altså ikke på vinprisene. De to første rettene ser ved første øyekast identiske ut. Et berg av ruccola-salat, halve minitomater, syltynne skiver rødløk, glinsende olivenolje, store, rause flak parmesanost og grovkverna pepper. Nederst ligger kjøttet. Tilbehøret er så godt at kjøttet nærmest føles overflødig, det rå oksekjøttet er også så tendert i smaken at det forsvinner litt. Men det er der med litt graving, og kjøttet så mørt at det smelter på ganen. Tomatene er søte, friske, osten full av umami-smak, olivenoljen fruktig og smekker.
Mats er også fornøyd, i tillegg til salat og kortstekte, tynne kalveskiver, fyller en slags tunfiskmajones fatet.
– Sammen med kapers er dette en fantastisk balansert forrett. Lite kjøtt, men en veldig generøs mengde ost. Veldig bra, sier Mats.
Kontroll på pastaen
Interiøret er tilsynelatende tilfeldig, men tross forskjellige typer stoler og noen paller hermetiske tomater på gulvet, føles atmosfæren både uhøytidelig og levende. En åpen pizzaovn murt inn i veggen og hengende pølser og skinker rundt kjøkkenet. Også vinglassene er forskjellige, Mats sitter med et rødvinsglass fra Riedel, mens jeg har fått et fra produsenten Schott Zwiesel. Rene bagateller, når maten fortsetter å stige i kvalitet. Nå, pasta:
Grønne (på grunn av spinat) pastaputer med kjøttfyll, omgitt av tomatsaus, hakket aubergine, mozzarella og basilikum til meg. Agnolotti kalles retten og her har kokken kokt pastaen helt, helt perfekt. En merkbar tyggemotstand, de glir likevel lett ned. Fyldig smak av aubergine og tomatsaus, med snert av hakket basilikum. Ikke direkte avansert, men optimalt utført, med intelligente smakskombinasjoner. Imponerende. På andre siden av bordet ser Mats direkte salig ut.
– En ren nytelse, sier han og tar en ny bit pancetta. Han spiser cappellacci (store pastaputer) fylt med pecorino-ost, hver pastabit er toppet med en solid pancetta-bit av knaskende, skyhøy kvalitet, og sausen; nedkokt kjøttkraft, kremet, med tomat.
– Perfekt, sier Mats, enkelt og greit.
Servicen dabber av
Allerede stappmette må vi likevel prøve en av pizzaene, som jo dominerer menyen.
Dessverre er de tidligere så tilstedeværende servitørene nå vanskelige å få tak i. Om ikke annet, får pastaen tid til å synke. Vi går for en Coppa, pizza med mozzarella, italiensk spekeskinke fra svinenakke og skulder (som altså kalles coppa), sjampinjong og brødsmuler rullet i hvitløk og persille. Og det er ikke spart på skinka, store deler av den sprø pizzabunnen er dekt, de tydelig smaksatte brødsmulene oppå gir en morsom vri på konsistensen. En av de absolutt bedre pizzaene vi har smakt i Trondheim, enes vi om. Desserten er mer forglemmelig. Panna cottaen disser fint, men den kunne hatt godt av mer vanilje, og sausen av pasjonsfrukt føles alt for søt og ufrisk. Godt, men ikke på samme nivå som resten av måltidet.
Kroner 1464 betaler vi for to forretter, to hovedretter, to desserter, en pizza, to glass og en flaske vin. Matmengdemessig hadde halvparten vært nok, smaksmessig opplevde vi en reise på høyt, italiensk nivå, til en svært sympatisk pris. Nå er det bare å håpe at Una holder seg på dette nivået.
Una e Pizzeria
Beddingen 14
Åpent man 11 – 23.30, tir – tor 11 til 00.30, fre – lør 11 til 02, søn 13 til 23
Total: 5 – Una går rett inn i toppsjiktet blant italienske restauranter i byen, kanskje helt til topps sett i forhold til pris.
Mat og drikke – 5: Gode råvarer, pasta laget fra bunnen av, store porsjoner – vi kom oss rett og slett ikke til hovedrettene med kjøtt og fisk.
Miljø – 5: Uvørent på en hjemmekoselig måte, pølser og skinker hengende, pizzaovn og litt av en vaskeservant på do.
Pris – 5: Vinprisene er en fryd i forhold til kvaliteten, en stor, god pastarett til rundt 150 kr, utypisk solsiden.
Service – 4: Åpner med full oppmerksomhet, holder ikke tritt utover i måltidet.
