Det var dessverre riktig å tvangsutsende den jordanske familien som har bodd i Namsos, selv om det betyr å rykke opp røtter som har grodd lenge.
Det er vondt å se barn bli hentet med tvang og sendt ut av landet. De siste ukene har slike saker fått oppmerksomhet fordi barn som er født i Norge, og andre som har bodd i landet i flere år, har fått avslag på sine asylsøknader. To av de sju søstrene i familien Alzangahry er født i Norge. Tre andre har bodd her i ni år. I går ble familien tvangsreturnert til Jordan.
Gode grunner taler for at flere av barna i familien burde få bli i Norge. Men det er også sterke hensyn som taler for utsendelse og en streng håndhevelse av asylreglene, selv når barn er asylsøkere og har bodd lenge i landet. I fjor la regjeringen frem en stortingsmelding som heter «Barn på flukt». Den dannet grunnlag for bred politisk enighet om at det taler for avslag og utsendelse når asylsøkeren opererer med falsk identitet og uekte dokumenter.
Faren til søstrene i Namsos har innrømmet at asylsøknadene var basert på uriktige opplysninger. Han oppga at familien kommer fra Vestbredden. Han har senere innrømmet at de er fra Jordan. Landet regnes som det tryggeste i Midtøsten. Derfor har ikke familien behov for den beskyttelsen som asylinstituttet skal gi til folk som er truet og forfulgt i sine hjemland.
Dermed blir barnas beste satt opp mot hensynet til at folk ikke skal få opphold fordi de i realiteten er økonomiske flyktninger. Utlendingsnemnda har i andre saker omgjort avslag på oppholdstillatelse med henvisning til barnas beste. Hensynet til barnas beste praktiseres, og det er grunn til å ha tillit til at de som er satt til å håndheve dette regelverket gjør det etter beste skjønn.
Et av problemene med slike saker er at det går flere år fra asylsøkere kommer til de får oppholdstillatelse, returnerer frivillig eller blir tvangsutsendt. I mellomtiden rekker røtter å vokse seg sterke. Men det er ikke uten videre slik at asylsøknader skal avgjøres og effektueres raskt. Skal asylsøkere ha reell rettssikkerhet, vil det gjerne ta tid. Og noen ganger kan det nettopp være uriktige opplysninger som er årsak til at tiden går.
I mange saker kan derfor ikke barnas beste veie tyngst.