- Nå skal vi bygge Trøndelag og rigge oss for fremtiden, sier Mjøen, som tirsdag la frem historiens første økonomiplan for det sammenslåtte fylket.

Den legger opp til en storstilt satsing på vei og en dobling av den fylkeskommunale gjelda.

- Gjelda stiger fra i overkant av 9 milliarder ved utgangen av 2017 og opp mot 16 milliarder i 2020- 2021. Det skyldes investeringer som er vedtatt både på fylkesvei, innenfor skolebygg og samferdselsanlegg. Det betyr samtidig at finanskostnadene våre går opp med 113 millioner i denne perioden, og det gjør at vi får mindre penger til andre ting som kultur og tannhelse, sier Mjøen.

Les også: Her er fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2018 – 2021

Bygger fylkene sammen

Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen presenterte tirsdag Økonomiplan 2018–2021 og Budsjett 2018 for fylkesutvalget. Saken skal nå behandles politisk i hovedutvalg og fylkesutvalg – før Trøndelag fylkesting fatter endelig vedtak 14. desember.

I forslaget til økonomiplan vil hele 77 prosent av investeringsbudsjettet brukes på fylkesveiene, mens 16 prosent skal gå til skolebygg.

- Dette er en nødvendig veisatsing i Trøndelag for å bygge de gamle fylkene sammen, og som kan bidra til økt trafikksikkerheten og bedre vilkår for næringslivet, sier Tomas Iver Hallem (Sp), som har vært Nord-Trøndelags fylkesråd for samferdsel, og som nylig ble valgt til fylkesvaraordfører i det nye storfylket.

- Er det forsvarlig å doble gjelda?

- Det er nødvendig, men vi må selvsagt ha en forsiktig og trygg økonomistyring i årene fremover, sier Hallem.

Ekstrakostnad på 350 mill.

Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen understreker at satsingen på vei og skole er en villet utvikling fra fylkespolitikernes side.

- I 2010 overtok vi veldig mye dårlige statlige riksveier som vi har satset mye på å få bygd opp. Vi har snakket med næringslivet om hva som betyr mest for dem, men det er fortsatt et betydelig etterslep på fylkesveinettet

- Staten har høynet standardkravene til veinettet. Hva betyr det for fylkeskommunen?

- Det betyr for oss i Trøndelag en ekstrakostnad på 350 millioner kroner. Det var nok ikke forutsetningen da vi overtok ansvaret, men slik er det når staten pålegger det kommunale nivået nye forskrifter. Det kommer stadig nye statlige forskrifter som gjør det både dyrere og mere vanskelig å gjennomføre utbyggingen av Norge på en del områder. Det gjelder både vei og bredbånd.

Les også: 23 politikere skal styre Trøndelag

Norges nest største veieier

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har i mange år bidratt med store beløp for å høyne velferden i Nord-Trøndelag. I forkant av fylkesammenslåingen ble selskapet overdratt til de nordtrønderske kommunene.

- Hva har bortfallet av inntektene fra NTE å si for driften?

- Vi har selvsagt mindre penger å bruke. Renteinntekter og utbytte fra NTE var fra 150 til 170 millioner kroner per år. Disse pengene er helt borte fra 2019. Da må vi bruke mindre, så enkelt er det.

Trøndelag fylkeskommune blir Norges nest største veieier med 6000 kilometer fylkesvei.

Mjøen synes det er bra at politikerne har et veldig fokus på å bygge Trøndelag akkurat nå.

- Vi må sørge for at den nye fylkeskommunen blir en aktør som vises i Trøndelag, og som legger til rette for videre næringsutvikling på mange områder. Det vi gjør nå vil bidra til å opprettholde en desentralisert bosetting. Vi skal dessuten videreutvikle ambisjonene til Trondheim sammen med Trondheim kommune. Det er superviktig for oss, sier fylkesrådmann Odd Inge Mjøen.

- Vi må sørge for at den nye fylkeskommunen blir en aktør som vises i Trøndelag, og som legger til rette for videre næringsutvikling på mange områder, sier fylkesrådmann Odd Inge Mjøen. Her sammen med fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem og Aps gruppeleder i fylkestinget, Anne Marit Mevassvik. Foto: Leif Arne Holme