Hotellrommet ser ut som en veltet rot etter en høststorm. Kunstner Tore Reisch tar nøkkelknippet opp fra jakkelommen og låser opp glassdøren på Brattøra i Trondheim.

Like ved Rockheim og Petter Stordalens omdiskuterte Clarion hotel skiller det seg tydelig ut. Kanskje ikke så rart når det sies å være verdens første i sitt slag. Et unikt rom å overnatte i.

- Hovedfokuset var å lage en skulptur og gjøre den ganske enkel på innsiden, men jeg er overraskende fornøyd med slik den ble, forklarer Tore Reisch, og betrakter furupanelet på vegger, gulv og tak.

Utenom et lite avlukke, tenkt som et bad eller en slags garderobe, er rommet åpent. Kun glassdøren forbinder rommets indre med det ytre. På endeveggen bak sengen danner tverrendene på stokkene et mønster som skaper variasjon i alt det trehvite.

Bærekraft og gjenbruk

I påsken startet han på pilotprosjektet; å skape et kunstverk man kan bo i. Et mobilt hotellrom, på oppdrag fra det trondheimsbaserte Arthotel Norway.

Selskapet ønsker å ta begrepet arthotell til et nytt nivå. Istedenfor hotell med unik kunst på veggene og skulpturer i resepsjonen, har Arthotel Norway utformet et modulbasert system der hver enhet er et kunstverk i seg selv. Kunstneren står fritt til å utforme modulen. Resultatet er et beboelig kunstverk.

- Hvordan vi bor og bygger er nært opp til kunsten jeg vanligvis lager. Det handler om å bruke et bærekraftig materiale som vi har lang tradisjon for, og som er en stor ressurs. Det er en tilvekst i skogen som bør bli brukt, mener 36-åringen.

Bakgrunnen for konseptet var en idé om gjenbruk av trematerialer, for eksempel gamle arbeidsbrakker, kombinert med nye teknikker for bruk av tre. Tore Reisch har jobbet med tre siden han var ferdigutdannet ved Kunstakademiet i Trondheim i 2011, og fant fort ut at formen han så for seg tilsa at det var best å bygge modulen opp fra grunnen av.

Ut til folket

- Tore Reisch har gjort nesten alt selv; spikret, snekret og ordnet. Det er helt utrolig, forteller Kristin Støren Wigum i Arthotel Norway.

I september ble hotellrommet plassert på Brattøra, sammen med en visningspaviljong. Der skal det stå i to år, til glede for interesserte og forbipasserende.

Arbeidet med konseptet startet for syv år siden, da trekunstner Erlend Leirdal og kunstner Brit Dyrnes i samtale med representanter fra arkitektkontoret Pir II begynte å diskutere hvordan man kan trekke kunsten inn i nye rom, fra galleriet og til plasser der folk er. Etter hvert ble foretaket stiftet, og ideen om unike moduler tok til.

- Modulene skal være tilpasset hvert enkelt sted, og utformet av ulike og gjerne lokale kunstnere. Det kan være én til 20 moduler, alt etter som hvor mange rom man har behov for, forklarer Kristin Støren Wigum.

Første gjest

«Jeg setter pris på stillheten og roen. Den tar deg tilbake til naturen og bort fra meningsløs underholdning som data og TV …. Livet bør være enkelt. Husk det!», er blant gjesteboknotatene fra den aller første overnattingsgjesten. Visepresident Abaydullah fra det indiske sjømannsforbundet i Bombay foretrakk Reischs enkle hotellrom i stedet for Stordalens Clarion hotel, som han egentlig skulle overnatte i.

- Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Folk synes det er fremtidsrettet. Jeg tror folk synes det er en berikelse å komme til noe som er så annerledes og egentlig ganske sprøtt, suer Wigum.

Skulpturhotellet er utelukkende laget av furu. Ytterkledningen av malmfuru vil med tiden få grå patina. Barkdelen har han smurt inn med en blanding av linolje og tjære. Det samme har han gjort med sponene som er plassert på fronten. Redskapene har i hovedsak vært øks, kniv og høvel.

- Det er kjempelang tradisjon i Norge for å bruke tre. De som holder på med det i dag er veldig gamle, og rekrutteringen er liten. Som kunstner har jeg ikke lyst til å gjenskape gammel kunst, men å bringe et tradisjonelt materiale inn i samtidskunsten, sier Reisch.

Foreløpig har Arthotel Norway en intensjonsavtale med Pilegrimsleden og Bygda 2.0 på Stokkøya. Også i Östersund i Sverige er det interesse for modulene. For å utnytte mindre tomter, skal eierne se om det går an å lage en standardmodul som er litt mindre. I forbindelse med realiseringsfasen har prosjektet mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Trondheim kommune og Innovasjon Norge, men videre utvikling avhenger av om entreprenører og utbyggere viser interesse. Hver modul har en pris på én million kroner.

Kristin Støren Wigum er likevel optimistisk.

- Innenfor to år tror jeg det har skjedd veldig mye. Vi håper på et anlegg et eller annet sted.

Inntil videre er det mulig å oppleve Tore Reischs hotellskulptur på Brattøra. Og for den spesielt interesserte er det mulig å få overnatte i det særegne hotellrommet.

- Ja det er mulig, men da må man være klar over at man er med i et eksperiment, og blant annet skrive om det. Vi tar ikke imot bestillinger for moro skyld, understreker hun.

Ideen

Ideen til hotellrommet har Tore Reisch hentet fra vitenskapens syn på naturen.

Utformingen er inspirert av menneskets påvirkning på skogens evolusjon, og skal speile estetikken i vår samtid.

Den veltede trestammen går over i rette og firkantede former, som et symbol på hvordan mennesket tar kontroll over naturen med teknologi.

- Utfordrer våre grenser

- Det er både beundringsverdig og svært gledelig at noen velger å lage et hotellrom som utfordrer noen grenser for hvordan vi skal bo borte hjemmefra, sier Pasi Aalto, universitetslektor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU.

Han tror denne typen hotellrom appellerer til de som allerede er opptatt av kunst, arkitektur og design.

- Dette appellerer til dem som vil ha noe som pirrer hjernen og gir en romlig opplevelse utover enn gipsvegg med en diger TV hengende mer eller mindre midt på. Sett i et større perspektiv så kan denne typen løsrevede hotellrom gi eksepsjonelle muligheter til å vise frem og tilgjengeliggjøre steder som ikke tåler store utbygginger uten at omgivelsene ødelegges, mener han.

- Art Hotels tilnærming til å kombinere hotellrom og kunst i ett element, sammen med god bruk av norsk tre, beriker omgivelsene – både for gjestene og dem som vandrer forbi. Som byggverk er disse små objektene så langt man kommer fra dagens hotellbygging, der antall senger, konferansestoler og møterom blir stadig viktigere.

Inngangspartiet er dekket med spon levert av Norsk spon i Melhus, som har fått et strøk av linolje og tjære. Foto: Lena Knutli
Tverrenden av treet er også brukt i det lille avlukket, som er tenkt som en slags garderobe, og gir variasjon i det øvrige trehvite. Foto: lena knutli
Utformingen av modulen har Tore Reisch hentet fra vitenskapens syn på naturen, der naturen blir inndelt i mindre bestanddeler. Derfor går den runde roten over i rette og firkantede former. Foto: lena knutli
Tore Reisch liker utfordringen tre byr på, ved at hvert enkelt tre er ulikt de andre. Hotellrommet, som har vært ekstra utfordrende på grunn av dimensjonen og konstruksjonen, har han stort sett utformet alene for hånd. Foto: lena knutli
Modulen er bygget på Reischs aterlier ved Lademoen kunstnerverksteder i Trondheim. Da bygget skulle fraktes til Brattøra var det mest praktisk å frakte det i to omganger. Foto: lena knutli