Det foreslår Djupedalutvalget som i dag legger frem sin utredning om mobbing i skolen.
– Vi ser at dagens system ikke fungerer. Det er nesten ikke klagesaker hos fylkesmannen, fordi denne muligheten ikke er godt nok kjent. Vi foreslår at klage-adgangen overføres til Barneombudet. Det betyr at Barne-ombudet blir et juridisk kontor som kan hjelpe barn og familier i mobbesaker, sier Øystein Djupedal.
Ringes ned
Han er tidligere kunnskapsminister, SV-politiker og nå fylkesmann i Aust-Agder, og har siden 2013 ledet det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skulle vurdere og foreslå tiltak for å sikre elevene trygge psykososiale skolemiljø. Rådgiver i Trondheim kommune, Erlend Moen, har deltatt i arbeidet.
Nå anbefaler utvalget å endre Opplæringslovens § 9A og opprette et juridisk kompetansekontor hos Barneombudet som skal håndtere mobbesaker fra hele landet.
–Barneombudet ringes ned av barn som vil ha hjelp. Vi ønsker å bygge opp et sterkt fagmiljø hos Barneombudet, som har kompetanse til å hjelpe barn og familier bedre når saker ikke løses lokalt. Samtidig ser vi at lovverket har behov for et ris bak speilet. Det betyr at hvis et vedtak ikke følges opp av skoleeier, kan de i verste fall bli bøtelagt, sier Djupedal som mener dette er et modig grep som han forventer at regjeringen følger opp.
Les også: Flere hundre fakler mot mobbing
På skolen
Målet er imidlertid at mobbesakene skal løses på den enkelte skole. Selv om mange skoler er gode på å håndtere mobbing, opplever mange mobbeofre i dag at de ikke blir tatt på alvor.
– Det vi ser er at i mange av de alvorlige sakene som har vært i media og som vi har hørt om, har det vært voksne som har visst om sakene, men hvor de har snudd seg bort, av usikkerhet, av feighet eller fordi de er utrygge på hva de skal gjøre, sier Djupedal.
Utvalgets løsning på dette er å introdusere et større kompetanseprogram. I løpet av åtte år skal ansatte i samtlige grunnskoler ha gjennomgått veiledning gjennom tre semestre for å øke sin kompetanse.
– Vi ønsker å bygge en kollektiv kunnskap og bevissthet i skolen. Målet er at alle lærerne vet hvordan de skal observere, forstå og håndtere mobbing. Vi ønsker at saker skal løses i skolegården. Vi mener det er mulig å ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og vi tror det er mulig å få en mobbefri skole, sier Djupedal.
Han mener det eneste som kan redusere mobbing, er langsiktig kollektiv jobbing. Det hjelper ikke med stunt som mobbefri uke. Samtidig ser de at skoler som lykkes med å redusere mobbing, også leverer bedre faglige resultater.
Les også: En myte at mobbing ikke kan stoppes
Høye mobbetall
Djupedalutvalget overleverer innstillingen til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Djupedal er trygg på at utredningen ikke havner i en skuff, fordi statsråden har vært så tydelig på at han har store forventninger til utvalget.
– Vi har snakket med de fremste forskerne i Norden og verden, vi har besøkt skoler som har lyktes og de som ikke har lyktes. Vi har brukt ett år på å innhente kunnskap. Vi har vært opptatt av at det vi leverer til statsråden ikke skal være synsing, men kunnskap, sier Djupedal.
Han karakteriserer jobben i ekspertutvalget som ekstremt arbeidsomt, krevende og til tider følelsesmessig tungt.
– På tross av mange tiltak over mange år, er andelen elever som mobbes og krenkes urovekkende høyt. Mobbing er så nådeløst, og det er ikke bare et problem for den enkelte familie, det er et samfunnsproblem. Barna får dårlig livskvalitet, mange ramler tidlig ut av arbeidslivet, og de får ikke fullverdige liv. Det er avgjørende at vi ser alvoret i mobbing, sier Øystein Djupedal.
Les også: Fjerdeklassinger drapstruet på nettsted for barn
Mange mobbes
Rundt 2900 elever i trøndelagsfylkene opplever å bli mobbet flere ganger i måneden, viser tall fra Elevundersøkelsen.
Det er imidlertid store variasjoner: I Namsskogan, Hemne, Roan og Frosta sier hver femte elev at de blir mobbet flere ganger i måneden. I andre kommuner er det ingen elever som rapporterer om jevnlig mobbing.
– 20 prosent er en høy andel elever. Alle skoler der elever rapporterer om mobbing eller annen krenkende adferd, er nødt til å ta dette på alvor og gjøre noe med dette. Og de skolene hvor det ikke rapporteres om mobbing, skal være forsiktig med å slå seg på brystet og si at det ikke forekommer mobbing, sier Lasse Arntsen, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Han har inntrykk av at skoler og kommuner generelt jobber godt for å stoppe mobbing.
– Men vi ser at ikke alle jobber like systematisk. Det kan føre til at det blir opp til den enkelte lærer hvordan mobbing håndteres, noe som igjen kan gi ulik praksis fra sak til sak, sier Arntsen.
Han mener også det burde vært rutiner for at skolene rapporterer inn antallet mobbesaker de håndterer.
– Vi har ikke oversikt over hvor mange mobbesaker som behandles på skolenivå. Vi mener det er problematisk, sier Arntsen.
