Korrupsjon forgifter verden. Det er knapt noe annet som i like stor grad hindrer økonomisk utvikling og som skaper eller opprettholder forskjeller mellom fattige og rike. Det korrupte kjenner mange ansikter. Fra det enkle og svært utbredte, der folk må betale for dagligdagse tjenester. I mange land må folk betale penger under bordet for å få lov til å stå i helsekø. Det større og klassiske er det som en rekke nåværende og tidligere topper i delvis statseide Yara står tiltalt for i Oslo tingrett. Ifølge Økokrim har Yara smurt maktpersoner for å få lukrative kontrakter.
Antikorrupsjons-organisasjonen Transparency mener Norge er mest korrupt i Norden, men er likevel det femte minst korrupte landet i verden. Vi har en sterk kultur for at korrupsjon er uakseptabelt. Norge og andre vestlige land har også sørget for at offentlige byråkrater har en anstendig lønn. Det er et viktig tiltak mot korrupsjon. Resultatet for Norges del er at tradisjonell korrupsjon har fotfeste verken i privat eller offentlig sektor. Beslutninger blir tatt på grunnlag av saklige og kjente kriterier. Veien frem mot beslutning er forutsigbar og alle tilfeller behandles likt. Korrupsjon forekommer, men det er regelen som bekrefter unntaket.
Det korrupte er likevel ikke mer fremmed her i landet enn at det forekom i stor og systematisk utstrekning for inntil ikke så lenge siden. Før boligmarkedet ble avregulert tidlig på 1980-tallet, var det vanlig at borettslagsleiligheter ble solgt med et offisielt beløp, påplusset en veldig uoffisiell sum penger. Verken kjøpere eller selgere betraktet dette som moralsk forkastelig eller galt, fordi den offisielle salgssummen pluss pengene under bordet ble sett på som en markedsmessig riktige prising av leiligheter. Reguleringen av priser på boliger hadde en god hensikt. Å sikre at folk hadde råd til et sted å bo. Men når byggekostnader og etterspørsel drev prisene opp på boliger utenfor borettslagene, skapte systemet grobunn for korrupsjon. Uten penger under bordet, ville det blitt vanskeligere og vanskeligere for folk som bodde i prisregulerte borettslagsleiligheter å kravle oppover boligpyramiden.
Selv om vi har ristet av oss det meste av innenlandsk korrupsjon, er det mange nordmenn som møter utfordringer med smøring utenfor Norges grenser. De som er særlig utsatt, er ansatte i virksomheter som driver i ikke-vestlige land, der korrupsjonen er stor. Både bedrifter og deres ansatte risikerer å bli involvert i korrupsjon når de møter andre regler og holdninger til det å skaffe seg selv en gunstig posisjon.
Forskningsstiftelsen Sintef var innblandet i en sak i Iran som ligner mye på Yara-saken. Sintef vedtok foretaksstraff for grov korrupsjon. Det har også Yara gjort. I februar 2007 reiste Økokrim tiltale for grov korrupsjon mot direktøren i Sintefs datterselskap Sintef Petroleumsforskning. I Yara-saken er fire personer tiltalt, inkludert den tidligere konsernsjefen i gjødselselskapet. Hvis det går i retten med de Yara-tiltalte som det gikk i Sintef-saken, har de tiltalte grunn til å se lyst på det. Dommen fra Trondheim tingrett i mai 2007 var en blank frifinnelse og renvaskelse av den tidligere direktøren i Sintef Petroleumsforskning, David Lysne.
I Yara-saken er det varslet at en rekke spektakulære forhold vil bli belyst i de tre månedene rettssaken vil pågå. I Sintef-saken var det spektakulære selve bevisførselen. Økokrims kronvitne ble avslørt av beviser som var skaffet til veie av den tiltalte. Økokrim hadde ikke greid å trenge langt nok inn i Sintefs datasystemer til at de fant de e-postene som deres kronvitne hadde prøvd å slette.
Straffesaken skapte vondt blod i Sintef-systemet. Konsernsjef Unni Steinsmo håndterte ikke situasjonen elegant, og Petroleumsforskning lå med brukket rygg da støvet hadde lagt seg etter korrupsjonssaken. En av årsakene til at det ble dårlig stemning i Sintef, var at virksomheten vedtok foretaksstraffen. Det tok seg dårlig ut da Lysne noen måneder senere ble blankt frikjent. Bevisføringen i retten viste også at Sintef hadde påtatt seg straffansvar på tvilsomt grunnlag da stiftelsen vedtok foretaksstraffen.
Korrupsjon er krevende, både for de korrupte, de som jager skurkene, men også for de ukorrupte.
