Hva ville en 20 år gammel utgave av Øystein Dolmen sagt om denne innlemmelsen?

–Det minner meg om da Knutsen & Ludvigsen fikk Spellemannspris første gang. Vi fikk beskjed av impresarioen vår om at vi skulle være med på noe tv-greier. Det var ikke før vi leste det i avisa på mandag at vi innså at det jernskrammelet vi hadde fått lørdag kveld, var en spellemann. Med andre ord: 20-åringen ville ikke skjønt noe av dette med Hall of Fame.

Hadde du noen gang drømt om noe slikt?

–Nei. Knutsen & Ludvigsen lekte seg gjennom tilværelsen. Vi hadde overhodet ikke noe forhold til ære og berømmelse. Vi tok det som det kom. Men det er klart, vi satte alltid pris på en klapp på skuldra, gullplater og slikt.

Hvordan kan Hall of Fame-statusen brukes?

–Den kommer ikke til å bli brukt til noe som helst. Knutsen & Ludvigsen har ikke noen aktiv karriere nå som Gustav (Lorentzen journ.anm.) ikke er med oss lenger. Jeg er likevel sikker på at han ville vært overlykkelig over tildelingen. Når det gjelder Rockheim er det én ting jeg har sikret meg: eget nøkkelkort til museet. Det tror jeg ikke direktøren vet om en gang!

Er en «kanonisering» som dette mulig eller ønskelig i popkulturen?

–Det er så absolutt ønskelig. Vi ser det jo i «Unaiten» der setter igjen fotspor, eller neseavstøpninger –jeg vet ikke hva–på fortauer og lignende. Man må huske på at selv om rock alltid har betydd opprør, har det også vært masse gull og glitter. John Lennon sa det da The Beatles ble adlet: «Dere trenger ikke klappe, dere kan bare klirre litt med edelstenene».

Hvilken rolle spiller Rockheim i musikknorge

–Rockheim er et samtidsmuseum som har en fantastisk ålreit måte å presentere norsk pop og rock på. Det er kjempefint at et slikt nasjonalt museum kan ligge utenfor hovedstaden. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke kan ligge et der også. I vår digitale tid er det jo nesten ingenting det bar fins ett eksemplar av.

Hva er ditt forhold til Øystein Sunde og DeLillos? Noen favorittlåter?

–Jeg ser veldig opp til dem både privat og profesjonelt. De har vært gode kolleger og forbilder i mange år. Spesielt gjelder dette Sunde siden vi har vanket sammen helt siden starten av 1970-tallet. DeLillos har jeg hatt mer kontakt med de siste årene, og blitt stor fan. Vanskelig å nevne enkeltlåter, men Sundes sang «Seksti om da'n» fra debutplata hans er veldig bra. Den gikk som en farsott og viste Sundes unike tilnærming til musikken. Av nyere ting vil jeg trekke fram den nydelige låta «Ute var det sol» som Sunde skrev om farens bortgang. Av DeLillos-låter vil jeg trekke fram «Nationaltheatret». Må også nevne sangen «Dine øyne» som jeg spilte inn en versjon av da Morgenbladet kåret plata «Suser av gårde» til Norges syvende beste plate gjennom tidene.

Hva er forventningene til showet i kveld?

–Det er en veldig stilig greie. Jeg gruer meg til å bli intervjuet på scenen, men det blir sikkert en artig fest etterpå.