Insentivordningen for film fra 2016 har fått Cruise, Damon og Fassbender til Norge. Så langt er verken filmene eller ordningen mye å skryte av.
Etter mange år med prat og debatt om å få en insentivordning for filmproduksjon i Norge, sørget kulturminister Thorhild Widvey for å innføre en slik ordning fra 2016. Mange land har en insentivordning for filmproduksjon etter lignende modell, med som mål å tiltrekke store internasjonale filmproduksjoner og tv-serier. Ordningen går ut på at ved produksjon av internasjonal film eller tv-serie her til lands, kan produksjonen etter søknad få refundert inntil 25 prosent av utgiftene.
Det spesielle med den norske ordningen er at den har et tak på hvor mye penger som kan tilbakeføres. I 2016 var summen 45 millioner totalt sett. I 2017, etter kritikk mot at ordningen var for liten, ble beløpet hevet til 56 millioner av regjeringen. Første året ble hele potten fordelt på to filmer, nemlig «Snømannen» og «Downsizing».
Fortsatt mener mange i bransjen at den norske ordningen er «pinglete», med et relativt sett lavt tak. Mange land har ordninger som gjør dem mer attraktive å legge store filmprosjekter til enn Norge. Island, et forbilde for Norge på området, tilbakeførte 91 millioner til filmproduksjoner alt i 2014.
Det britiske filminstituttet gjorde i 2015 en undersøkelse av pengestrømmene rundt insentivordningen. De kom fram til at for hvert pund som ble skatterefundert til filmproduksjoner, ble det tilført 12,49 pund til britisk økonomi. Ordningen der er altså vurdert til å smake mye mer enn den koster.
Nå foreligger resultatene på kino fra det første året med norsk ordning, samtidig som fristen nylig gikk ut for første tildeling for 2018. Flere av filmene som kom inn under ordningen i 2017 er underveis. Samlet sett taler mye for at den norske ordningen bør utvides, om den skal skape større norsk vei i filmvellinga.
At både «Snømannen» og kinoaktuelle «Downsizing» har blitt skuffende filmer, til middels mottagelse både i Norge og internasjonalt, er ikke et godt argument mot ordningen. Det hadde vært hyggelig om filmene ble gode og/eller populære også, men for å nyte godt av den norske ordningen er det filmprosjektenes størrelse, budsjett og profesjonalitet som vurderes. Det er fint om filmene i ordningen kan trekke turister til landet, men det viktigste er at filmene gjør det mer attraktivt å legge internasjonale filmproduksjoner til Norge.
Det er ikke overraskende de to første filmene i ordningen nærmest overspiller på norsk natur. Utlendinger i Norge lar seg lett begeistre av naturen her. Alexander Paynes ujevne «Downsizing» daler kraftig når den kommer til Norge og bruker Trollfjorden som kulisse for Matt Damon som en amerikansk variant av teskjekjerringa. Det blir interessant å se hvordan Tom Cruise på Preikestolen fungerer i «Mission Impossible 6». Sammen med 22. juli-filmen til Paul Greengrass og den britiske krigsfilmen fra Trondheim som filmet på Bakklandet i fjor, er den av filmene fra 2017-tildelingen i ordningen.
Lite tyder på at Fassbender, Damon og Cruise får følge av større stjerner og filmer med det første. Søknadene for 2018 tyder på at ordningen ikke er attraktiv nok for virkelig store produksjoner. Den kan se ut som om det økonomiske taket på den norske insentivordningen gjør den mest attraktiv for filmer i mellomklassen. De fem filmene og seks tv-seriene som har søkt fra potten på 57 millioner for 2018 teller ingen virkelig store prosjekter eller store navn foreløpig.
Etter en forsiktig start, som har vist at en liten ordning er bedre enn ingen ordning, bør kulturministeren og finansministeren ta grep og videreutvikle insentivordningen. Til Dagsavisen sier Terje Brevik (V) og Anette Trettebergstuen (Ap) fra Kulturkomiteen at de går inn for å utvide ordningen allerede i år. Det trengs.
Drømmen om norske varianter av «Game Of Thrones»-turisme på nivå med Dubrovnik eller Island er neppe særlig realistisk. Besøk av langt flere store og mellomstore filmproduksjoner fra hele verden, til glede for norske filmarbeidere og lokalt næringsliv, er fullt mulig. Da må det legges bedre til rette for det, med mer penger til flere filmer i potten. Hvis ikke drar Tom Cruise & co. heller til andre steder med bedre ordninger.