Annenhver ungdomsskoleelev har vært hjemme hele kvelden to til fem ganger siste uke. 19 prosent har vært hjemme seks ganger eller mer.
Det viser NOVAs første nasjonale rapport fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene. Rapporten baserer seg på svar fra mer enn 40.000 ungdomsskoleelever på 8.–10. trinn fra hele landet.
- Tidligere brukte barn mer av nærmiljøet, gata, parker og skogsområder. De hadde nabolaget som utgangspunkt og lekte på tvers av sosial bakgrunn, kjønn og alder. Man kan for så vidt si at det er mye uformelt samvær gjennom sosiale medier også, men barn i dag mister det uformelle samværet utendørs, erfaringer og kompetanse ved å være ute på egenhånd og utfordres der, mener Margrete Skår, samfunnsforsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Hun viser til at dere studier, i tråd med NOVAs forskning, viser at barn er ute på en annen måte nå enn før.
Bekrefter tendensen
- Dette er interessant. Vi har ikke sammenlignbare tall i SSB, men vi har over flere år sett på ungdoms tidsbruk. Funnene derfra kompletterer det NOVAs rapport nå viser, de viser noen av de samme tendensene og gir inntrykk av at ting er i endring, sier Odd Frank Vaage, sosiolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.
- I vårt materiale har vi for eksempel data om tidsbruk i og ved bolig i løpet av en gjennomsnittsdag. Befolkningen generelt er ikke mer hjemme nå sammenlignet med tidligere, det er derimot ungdom. Aldersgruppen 16 til 24 år peker seg ut. Fra 1990 til 2010 har de økt sin hjemmetid med en og en halv time, sier Vaage.
Sosiale medier
Denne gruppen er også mer alene - to timer mer per dag i 2010 sammenlignet med tyve år tidligere. Ser man på alenetiden (herunder søvn) blant de unge i alderen 9 til 15 år, er ikke økningen så markant – fra 12 timer og 47 minutter i 2000 til 13 timer og 4 minutter i 2012.
- Men det vitner om en tendens. De unges sosiale medier er lett tilgjengelig hjemme. I samme periode ser vi på den annen side en betydelig nedgang, særlig hos aldersgruppen 16-24 år, når det gjelder besøk hos venner, slektninger, diskotek og lignende, påpeker Vaage.
Det er interessant at 33 prosent svarer at de ville vært mer sammen med venner
Færre henger rundt
I ungdomsforskningen har det tradisjonelt vært vanlig å skille mellom uteorientert og hjemmeorientert fritid.
Resultatene fra NOVAs Ungdataundersøkelse viser videre at det er stor variasjon mellom ungdom i hvor mye av fritiden sin de bruker ute med venner.
31 prosent har vært ute to til fem ganger, mens én av tre ikke har vært ute med venner i særlig grad.
Mange bruker også mye tid på shopping. Færre oppgir at de besøker en kafé eller gatekjøkken eller henger rundt den lokale bensinstasjonen, på et gatehjørne og lignende steder.
Når det gjelder andel som svarer at de er mye ute med venner på kvelden, minst to ganger siste uke, er det også relativt stor forskjell på Oslo og Rogaland: I Oslo svarer 31 prosent ja på spørmålet, mens i Rogaland er andelen på hele 50 prosent.
«Jeg tenker på en annen måte når jeg er ute»
Margrete Skår vedNorsk institutt for naturforskningviser til et eksempel:
- En 18 år gammel jente fortalte om at hun og venninnen som 13-åringer hadde fast møtested ved en stein i en elv som de bodde like ved. Der snakket de om de viktige tingene i sine unge liv, problemer hjemme, gutter osv.- Da jeg spurte hvorfor hun og venninnen ikke like gjerne kunne gjøre dette på rommet, svarte hun: «Jeg tenker på en annen måte når jeg er ute.» Det syntes jeg var klokt sagt, og det er helt i tråd med tanker fra miljøpsykologien. Hjernen fungerer annerledes utendørs enn innendørs, man slapper ofte bedre av og klarer på en annen måte å innhente seg med tanke på stress. Men man trenger å erfare det å være ute i natur for å fortsette å gjøre det, og like det, sier Skår.
Samfunnsforskeren peker på at lek utendørs i stor grad nå skjer innenfor institusjonelle rammer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter – styrt av barnehagepersonell, lærere, ledere og lignende.
- Det betyr at voksne i dag har et stort ansvar om en ønsker at barn i større grad skal aktiviseres i uformell lek og aktiviteter utendørs. Både ved å legge til rette for gode utendørsopplevelser innenfor institusjonene, og ved å stimulere til egenstyrt lek og opphold utendørs på fritiden, sier Skår.
Hvilke saker bør vi skrive om? Tips redaksjonen her.
Ønsker å være mer med venner
I SSBs store undersøkelse om tidsbruk ble ungdom også spurt omhva de ville ha brukt mer tid på.
- Det er interessant at 33 prosent svarer at de ville vært mer sammen med venner. Andelen var nesten like stor blant gutter og jenter. Seks av ti sier at de har for mye å gjøre, sier Odd Frank Vaage i Statistisk sentralbyrå.
Ungdommene svarer at de også ønsker å bruke mer tid på fysisk aktivitet og andre fritidsaktiviteter. Derimot var det svært få som savnet mer tid til TV, PC, Internett og lignende.
- Svarene kan tyde på at behovet for å bruke disse mediene på fritiden etter hvert er blitt mettet blant unge i denne aldersgruppen, og at de kanskje ønsker å forandre tidsbruksmønsteret sitt i en mer sosial og fysisk aktiv retning, mener Vaage.
FAKTA OM NOVA-RAPPORTEN
40.000 ungdomsskoleelever på 8. -10. trinn fra 101 kommuner har deltatt i undersøkelsen.
Datamateriale er unikt, og det er første gang det publiseres tall på nasjonalt nivå fra Ungdata.
Funnene er overveiende positive. Forskerne ser en ungdomsgenerasjon som er veltilpasset, de trives godt på skolen, de vil ta høyere utdanning, de har gode relasjoner til foreldre, det er mindre rus og kriminalitet og de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
Men andelen unge som rapporterer om psykiske plager er forbausende høy og vekker bekymring. I overkant av ti prosent svarer at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer.
