Noen må stå i spissen

I en serie på fem kronikker har jeg satt fokus på havforurensning og blå næringer. Utgangspunktet for kronikkene er todelt; 1) økende havforurensning og den trussel det medfører mot havmiljøet i alle deler av verden og 2) økende behov for å utnytte havets ressurser og de muligheter det gir for vår region og Norge. Kronikkene reiser mange spørsmål; Hvordan skal vi møte utfordringene? Hva kan vi i Midt-Norge gjøre? Kan bruk av havet fortsette å vokse samtidig som miljøet ivaretas? Hvilke muligheter ligger i dette? Hva kan vi bidra med for å redusere belastningen på havet? Er det mulig å utvikle en felles marin strategi for regionen?

Midt Norge som region har potensiae til å ta en internasjonalt ledende rolle innen utvikling av marine næringer og blå økonomi. Vi har teknologene, fagmiljøene, miljøekspertene og viktige deler av markedet. Vi har en unik mulighet til å bruke kunnskapsinstitusjonene og næringslivet i regionen til å utvikle de løsningene og den teknologien som kombinerer ambisjonen om økonomisk vekst med et fremtidsrettet vern av miljøet. Skal ny teknologi klare seg i møte med etablerte teknologier, er det behov for å etablere såkalte brobyggingsmarkeder der teknologien kan vokse og bli konkurransedyktig. Midt-Norge kan fungere som verdens brobyggingsarena for blå næringer med grønn fokus. Det er flere måter å etablere slike arenaer på; Vi må for det første ha aktørene på plass, vi må ha et marked som er villig til å ta i bruk nye løsninger, vi må ha et godt samarbeid aktørene i mellom og vi må ikke minst ha økonomiske incentiver som medfører at nye løsninger blir tatt i bruk. Det gis i dag skattefordeler til elbiler, økonomisk støtte til vindparker, rabatt til miljøvennlige skip og det offentlige skal gis pålegg om å velge miljøvennlig gjennom regjeringens nye lov om offentlige anskaffelser. Det er grunn til å understreke at miljøfokus virker; I Tyskland arbeider det til eksempel flere mennesker innen fornybar energi enn det gjør i norsk oljesektor.

I følge Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) kommer Norge ut med middels plassering blant OECD-land i sammenlikning av faktorer som er viktig for vekst (innovasjonsevne, nyetablering og næringslivets egen forskning). Videre pekes det på følgende; Storbyene mangler i noen grad kobling mellom forskning og mer praktisk og produksjonsorientert kunnskap, kunnskapsbaserte tjenester er avhengige av å være komplementære til sterke næringsklynger hvis de skal lykkes, norsk næringsliv har lave investeringer i immateriell kapital (kunnskap) og Norge skårer lavt på entreprenørskap, forsknings- og utviklings-aktivitet (FoU) i bedriftene og antall patenter. Vi står ved et vendepunkt. Statoil har tilbudt samtlige ansatte sluttpakke – oljenæringen vil ikke være motoren i norsk økonomi til evig tid. En laks på seks kilo er i dag like mye verdt som et fat olje. Vi må ha ny vekst som primært skapes i nye næringer – et skifte fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Storbyene blir viktigere og viktigere i dette arbeidet. De kunnskapsintensive regionene med gode relasjoner til aktører med praktisk, produksjonsorientert kunnskap vil frembringe løsningene og produktene som verden har behov for (NOU 2016:3).

Dersom vi betrakter Midt-Norge som storregion fra Leka i nord til Sande i sør, så vil jeg bli forundret dersom det finnes noe annet område i hele verden som er bedre på summen av de enkelte komponentene som behøves for å etablere verdens ledende brobyggingsarena for blå næringer med grønn fokus; et stadig voksende næringsliv innen sjømat, leverandører av teknologi, sterke FoU-miljø innen havbruk, olje og gass og skipsfartsteknologi, sterke fagmiljø innen marine miljøspørsmål og næringen selv. Norske næringer knyttet til havet er bygd opp gjennom entreprenørskap, FoU og utdanning. I dag kommer cirka to prosent av maten vår fra havet. Skal vi mette 9-10 milliarder mennesker i 2050, så må dette skje ved hjelp av akvakultur i vid forstand. Kunnskapen, utstyret og teknologien som utvikles for formålet vil danne grunnlag for en eksportnæring som kan utvikles fra regioner med sterke aktører som samarbeider godt.

Hvis EUs planer om to millioner nye arbeidsplasser innen den blå økonomien før 2020 skal være mulig, så bør Norge klare minst 50000 nye arbeidsplasser i samme periode, og en vesentlig del av dette bør havne i Midt-Norge. Det skjer neppe uten at vi jobber ekstra hardt for å få det til, men alt er mulig dersom viljen er stor nok. Vi står ved et vendepunkt og noen må ta føringen dersom vi skal lykkes med å utvikle fremtidens blå næringer. Noen må stille seg i spissen dersom vi skal lykkes med å etablere Midt Norge som verdens arena for utvikling av blå næringer. Det er i alles interesse.

SteinErik.Sorstrom@sintef.no

Dette er siste kronikk av fem i en serie om havet, ressurser under press, forurensning og forskning, skrevet av Stein Erik Sørstrøm, senior forretningsutvikler i Sintef. De andre kronikkene ble publisert 16.03. (havforurensning og forskning), 18.03. (mat fra havet er fremtiden), 22.03 (blå økonomi og marin strategi) og 29.03. (havet og internasjonale avtaler). Sørstrøms kronikk «Hvor mye tåler havet?» om samme tema ble publisert 02.12.2015.