Mobbing kan alltid forhindres, ansvaret ligger hos skolen.
I Trondheim tingrett ble Malvik kommune idømt erstatning for mobbingen som skjedde mot en jente i løpet av hennes tre år på Vikhammer ungdomsskole. Ap, SV og Sp stemte for å anke i formannskapet, men grunnet stor motstand i folket valgte de å trekke anken. Til rettssaken skulle det hentes inn flere vitner - deriblant mobberne. Nå unngikk jenta å måtte møte sine mobbere, men at det samme vil skje igjen, i andre saker, er sannsynlig.
I dommen fra tingretten er det sentrale hvorvidt mobbingen rent faktisk skjedde. Men også om skolen kunne gjort noe for å forhindre dette. Det siste burde etter mitt syn være helt irrelevant. Har det skjedd mobbing som har medført skader bør dette uansett være tilstrekkelig for erstatning, noe det fins mange argumenter for:
Ille nok er selve mobbingen der og da - isolasjonen, følelsen av å ikke høre til, å bli utnyttet for andres moro. Som retten sier: “...i det alt vesentlige av hennes tid ved ungdomsskolen ble [hun] utsatt for gjentatte tilfeller av direkte fysisk og verbal plaging”. Men langtidseffektene er kanskje det verste. Angst, depresjoner, PTSD (posttraumatisk stressyndrom) og andre psykiske lidelser er veldokumenterte konsekvenser av mobbing. Og med en ikke-optimal psykisk helsetjeneste er det ikke lett å få hjelp heller. Penger hjelper - noe en kommune sjelden vil gi fra seg.
Mobbing blir sjelden oppdaget. Selv når man sier ifra. Jeg siterer fra dommen: “Det var gjentatte henvendelser fra saksøkerens far til skolen, men dette er oppfattet som at saksøkeren ‘...ikke trivdes på skolen’”.
Det skal mye til for å bli trodd. Jeg kan erkjenne at det til en viss grad har gått inflasjon i begrepet mobbing, det er mye som skjer som ikke er mobbing. Men jeg vil påstå at det ikke er de som virkelig blir mobbet som misbruker begrepet. Tvert imot vil jeg hevde at disse så inderlig ikke vil bli plassert i “du ble bare ertet”-båsen igjen, at de heller tier.
Uansett skulle ikke mobbing være vanskelig å oppdage - selv når det ikke sies ifra. En lærer er med elevene sine i mange timer, fem dager i uka. Hvordan en ikke klarer å lese det sosiale miljøet i for eksempel denne saken, er svært vanskelig å forstå. Når Malvik kommune da prosederte på at de ikke kunne vite at mobbingen foregikk, burde ikke dette være relevant. Saken er at de burde ha visst. Og det bør man - og kan man - alltid.
Alle barn må gå på skole. Man har ikke noe valg. Det er skolen som kan tilrettelegge for at du skal ha det bra der. De aller fleste nyter godt av dette systemet. Utdanning er et tilnærmet ubetinget gode. Men ikke for alle. Noen få uheldige får takket være dette systemet langvarige, og ødeleggende skader. Når samfunnet tvinger oss til å gå på skolen, som nesten alle nyter godt av, må samfunnet også erstatte de tilfellene der skolen blir et onde.
Kommunene kan gjøre mye for å forhindre mobbing - men holdningskampanjer som MOT er ikke blant dem. Ifølge en rapport fra UDIR (2006) har de ingen dokumenterbar effekt. Det som derimot fungerer er innsats over lang tid fra kommunen og skolen. Det trengs sosialarbeidere, helsesøstre og årvåkne lærere. Disse må oppdage mobbingen, og så må nødvendige tiltak settes inn - for eksempel at mobberen flyttes. De sosiale strukturene som opprettholder mobbingen må brytes ned. I dag skjer ikke noe av dette. Jeg frykter årsaken er at det ikke er viktig nok for kommunene.
Derfor må vi lovfeste et objektivt erstatningsansvar for tilfeller der mobbing har medført personsskader, fysisk og psykisk. Det rettslige spørsmålet om skolen har kunnet forhindre mobbingen faller dermed bort. Mobbing kan alltid forhindres, ansvaret ligger hos skolen. Ingen barn er - som kommunen anførte i sin sak - “problembarn” som er dømt til å bli mobbet. Dette er et kvalmende synspunkt på linje med å hevde at kvinner som går med kort skjørt ber om å bli voldtatt. Med en slik lovendring vil det eneste relevante spørsmålet være hvorvidt det har skjedd en skade på grunn av mobbing.
Da vil vi slippe at mobbere får stå i rettsalen og si at sine ofre lyver. Da slipper vi de elendige unnskyldningene kommunene kommer med. For mobbing skal oppdages. Og kanskje tar kommunene til seg hvor farlig mobbing er når det svir litt i lommeboka også.