Skogindustrien har for tiden store utfordringer.
Treforedlingsindustrien som i hovedsak produserer cellulose, og sagbruk som produserer trelast som byggematerialer, sliter. Dette gir negative ringvirkninger nedover i verdikjeden; skogeiere, transportører og skogsentrepenører får dårligere betalt for sine produkter og tjenester.
Årsakene til denne situasjonen er sammensatt: 1) Den oljedrevne norske økonomien som driver lønnskostnader i været og styrker den norske krona til skade for eksportnæringer, rammer skogindustrien. 2) Skogindustrien eksporterer en stor del av sine produkter til Europa, som er i en dyp nedgangskonjunktur. 3) Særnorske dårlige rammebetingesler, bl.a hva gjelder infrastruktur og skatt, bidrar til dårligere lønnsomhet. 4) Etterspørselen etter avispapir går ned som en følge av at flere foretrekker å lese nyheter elektronisk. 5) Skognæringa må se seg selv i speilet, og erkjenne at evnen og viljen til innovasjon og fornying, har vært for dårlig de siste 20 åra.
Men heldigvis ligger det usedvanlig store muligheter i skogen. Framtida vil derfor bli vesentlig bedre enn nåtida, hvis næringa sammen med politikere som setter opp rammebetingelsene, gjør de rette valg.
For å avlive noen høyst overdrevne påstander: Celluloseproduksjon er ei framtidsnæring. Etterspørselen etter cellulose er på verdensbasis stigende. Riktignok er forbruket av avispapir nedadgående, men tenk over hva vi selv bruker av engangsbleier, servietter, tørkepapir, toalettpapir, pappemballasje m.m. Dette er trender som er i ferd med å bre om seg i Asia, etter hvert vil samme trend med all sannsynlighet utvikle seg sterkt i Afrika. At selskapet Mayr-Melnhof fra Østerrike, en av verdens ledende produsenter av kartongemballasje, starter produksjon av cellulose i Verran i Nord-Trøndelag i disse dager, er et tydelig bevis på dette. Samtidig vet vi også at det vil forbli et marked for avispapir. Dette markedet vil i lengre tid være fallende, men etterspørselen etter avispapir vil til slutt stabilisere seg. I denne sammenhengen er det verdt å ta med seg at forskning innenfor reklamebransjen viser at reklame på papir gir bedre virkning enn alle andre medium. Videre er bruk av tre i byggverk og andre konstruksjoner, et område som er i stor utvikling. Høyhus og for eksempel broer i massivtre har flere fortrinn, både miljømessig og arkitektonisk.
Samtidig som vi skal opprettholde tradisjonell skogindustri, må skognæringa også fornye seg. Mulighetene er nærmest uendelige. Jeg skal nevne noen av dem. Tømmerstokken kan brukes til trefiberbasert produksjon av klær. Dette kan erstatte bomull, noe som også vil gi store miljøfordeler, da bomullproduksjon har flere negative sideeffekter.Skog kan brukes til næringsmiddel. Alt fra velsmakende akevitt til fettfri majones kan foredles av plank! I samme gate forskes det på å bruke skogbasert fór til havbruksnæringen. Dette åpner for svært spennende muligheter; havbruk vil være ei vekstnæring langs kysten, samtidig som det kommer usedvanlig store mengder med hogstmoden skog langs hele vår langstrakte kyst de nærmeste tiårene. Skog og tre kan erstatte alle oljebaserte produkter. Enkelt sagt kan det du produserer av olje, alt fra plast til diesel, også produseres av tømmer.
Skog har en sentral rolle i klimasaken som en grønn og fornybar ressurs. Skogen i Norge fanger i dag opp halvparten av våre CO2-utslipp, dvs. at skogen via fotosyntesen hvert år tar opp i seg 25 av de til sammen 50 millioner tonn CO2 Norge slipper ut. Klimameldinga som ble lagt fram for ett år siden, slo fast at aktivt skogbruk vil være et sentralt virkemiddel for å redusere våre CO2-utspill. Gammel skog trekker ikke til seg CO2. Den bør derfor hogges og brukes i miljøvennlige produkter eller som drivstoff. Der skogen hogges, skal det plantes ny skog som trekker til seg CO2. Dette er også fastslått av FNs klimapanel. Prinsippet er såre enkelt, meget effektivt og ikke minst billig. Å spille på lag med fotosyntesen er kanskje ingen månelanding i teknologisk eller politisk forstand - men det funker.
Allskog har klare forventninger til at politiske myndigheter følger opp klimameldinga som ble vedtatt av alle partier på Stortinget. Da kan vi også i klimasammenheng utnytte de store mulighetene i skogen. I et klimaperspektiv ligger det bl.a store muligheter i bioenergi og etablering av klimaskog på nye arealer. En spennende tanke er å kommersialisere CO2-fangst i skogen i Norge. Norske myndigheter og naturvernorganisasjoner bidrar med svært store pengebeløp og støtte til skogplanting i fjerne verdenshjørner og kjøper CO2-kvoter som er produsert i skogen i New Zealand. Hvorfor ikke gjøre dette i Norge, noe som vil være rimerligere, mer oversiktlig og samtidig understøtte lønnsomheten i næringa.
Skog er genialt! Det er Allskogs slagord i 2013. Angrep er det beste forsvar, og vi har i disse vanskelige tider valgt å satse som aldri før. Andre alternativ er uaktuelle – og mindre tiltalende. I 2013 ligger vi godt an til å sette hogstrekkord, samtidig som vi opplever en sterk oppgang i antall medlemmer/andelseiere. Vi har stor tro på framtida. Hvilke andre næringer har det fortrinn at økt aktivitet og økt verdiskaping, samtidig er det beste for miljøet?