Det er tre år siden hytta sto ferdig. 20 minutters kjøretur hjemmefra, i området som for Mariann er det eneste som gjelder i hyttesammenheng.
- Det er ikke noe hyttefelt her oppe ved Mjovatn, men mine besteforeldre hadde hytte her. Noe annet sted var aldri oppe til diskusjon da vi skulle bygge, forteller Mariann.
Familien Næss bor på Orkanger og bruker hytta som et andre hjem. Hit kan de stikke på dagstur eller bare noen timer på kvelden for å bade eller fiske. Helgetur. Ferier. Den er populær ved de fleste anledninger.
Og den som liker seg aller, aller best her, er kanskje mor. Som etter eget utsagn er hyttegal og har vært det hele livet. Så selv om hun ikke fikk realisert hyttedrømmen før nå nylig, har hun kjøpt, laget og samlet interiør til hytta si i mange år.
Kjøpte forundringspakke i Ålen
Tegnet etter besteforeldrenes benk
Mariann og Guttorm kikket på ulike kataloghytter da de hadde fått tak i tomt, men fant ingen som innfridde alle ønsker. Kanskje ikke så rart, for ønskene var ganske detaljerte. Når de til slutt endte opp med å hente inspirasjon fra ulike ferdighytter og tegne sin egen, ble hytta tegnet etter en del aparte mål. Den gamle bedehusbenken, for eksempel, som Marianns morfar på et eller annet tidspunkt fikk fra et bedehus og tok med på hytta, den skulle ha plass på den overbygde uteplassen, ferdig snakka.
- Jeg er så glad i den benken! Den er ikke spesielt god å sitte på, men jeg synes det er så fint å tenke på alle som har sittet på den. Mormor og morfar, og vennene deres. Tanter, onkler, mamma … Jeg selv som barn og alle søskenbarna mine. Her satt vi og renset bær og dinglet med beina. Her har de voksne drukket vin. Og karsk! Alt det denne benken har hørt, den kunne nok ikke ha flyttet tilbake inn i et bedehus, tror jeg, ler Mariann, og klapper fornøyd på benken som har vært slektas samlingspunkt i så mange år.
I fjor fikk den ny farge - lun og lett grønn. Samtidig malte Mariann alle de andre utemøblene som står i samme sone, slik at gammel skatt og billigste Ikea blir bundet sammen til en helhet.
Romantisk hjem i skogen
Uten innlagt vann og strøm
Mange nye hytter bygges som små hus. Mariann ville ikke ha et hus til. Hun ville ha en hytte. Et sted der tempoet senkes, og taktskiftet får hjelp av at livet rent praktisk har litt andre rammer enn hjemme.
- Alle må gjøre det som er rett for seg. Jeg har venninner som har vaskemaskin og oppvaskmaskin på hytta og som synes det er veldig praktisk. Da er det bra for dem. Men jeg vil ikke ha slikt på hytta mi.
Her er det verken innlagt vann eller strøm. Primitivt er det allikevel ikke, for det finnes mye moderne hytteteknologi som gjør livet lettere for den som ikke er koblet på ledningsnettet. På badet (ja, et ordentlig og hyggelig bad - inne) står en gassdrevet do som brenner alt som havner i den til aske. Rent og greit, du legger i et slags kaffefilter i skåla før du gjør ærendet ditt og trykker på en knapp etterpå. Vips, så er alt vekk. Vann frakter de med seg - i bil om sommeren og på akebrett om vinteren. På sikt skal en utvendig vanntank knyttes til et oppvarmingselement - gassdrevet det også. Med rør til vaskene på kjøkkenet og badet, og til dusjen, vil det bli riktig så komfortabelt. Kjøleskap og komfyr kan også drives av gass, og da trenger ikke solcellepanelet på veggen å produsere mer strøm enn til noen lyspunkter.
- For meg er det dette som er hytteliv. Uten tv og med peis som varmekilde. Det er en egen hygge med å komme opp og kjenne varmen bre seg. Jeg vil mye heller varme meg på kjøttkaker eller kakao enn en panelovn når jeg er på hytta.
Gjennomtenkt hovedfargepalett
Mariann har holdt fast ved det tradisjonelle, men gitt det en moderne tvist. Hun ville ha tak, gulv og vegger av tre, men har styrt unna ubehandlet furu. På veggene i hele hytta er det glattpanel av gran, beiset i en farge som kalles drivved. Gulvet er beiset i samme farge, mens taket er malt hvitt, for å få en rolig himmel over det hele.
- Vi fikk mye hjelp av familien da vi bygde hytta, og faren min, som er snekker, var meget skeptisk til det enkle glattpanelet jeg hadde valgt ut.
Mariann holdt på sitt og prøvde ut beisen på en liten dovegg hjemme før hun gikk løs på hele hytta. I ettertid er alle fornøyde med veggene.
- Jeg synes i det hele tatt at vi har lyktes med å finne en rolig og god hovedfargepalett her inne. De store møblene er i nøytrale farger, det tror jeg er lurt.
De har en del gamle møbler, men sofa og godstoler er steder det skal være godt å sitte, så der ble det nykjøp.
Overbygd uteplass
Store vinduer lar naturen komme tett på. Familien liker seg ute og har en overbygd uteplass som gjør at de kan være ute i all slags vær. Kjøkkenet får ofte avlastning av bålpanna der de fyrer opp og steller i stand middag både titt og ofte.
- På hytta er det lettere å bare være her og nå. Høre at bålet knitrer. Eller at det er helt stille. Det er så herlig.
Nå som hytta er bygd, har ikke Mariann pappesker merket «hytta» i kjelleren mer. Nå står det «anneks» på dem. For med to ungdommer i familien ser Mariann og Guttorm for seg at det kan bli bruk for mer plass etter hvert. Dessuten er det hyggelig å kunne ha overnattingsgjester på besøk - uten å måtte omrokere så altfor mye på familiens sengeplasser. Det blir etter hvert. Med hytte har du alltid noe å henge fingrene i.
Se flere bilder i karusellen på toppen av saken.