Prioritering av pleie og omsorg
Når man korrigerer for befolkningens ulike behov og de storeforskjellene i kommunenes inntekter, ser man hvor sterkt pleie ogomsorg er prioritert blant kommunens oppgaver.
2013 var detStavanger som brukte størst andel av inntektene sine på pleie ogomsorg, mens prioritering var lavest i Kristiansand. Høyprioritering av pleie og omsorg har sitt motstykke i relativtlavere prioritering av andre oppgaver.
Ressursbruk i pleie og omsorg
I 2013 varden faktiske pengebruken på pleie og omsorg målt mot beregnetutgiftsbehov størst i Stavanger og minst i Kristiansand.
Effektiviteten i pleie og omsorg
Ser mantjenesteproduksjonen og driftsutgiftene i sammenheng, kan man måleeffektiviteten i kommunene. Tjenesteproduksjonen er målt som etveiet gjennomsnitt av 10 indikatorer som skal fange opp ulikeaspekter ved pleie og omsorgstjenesten.
Bakgrunnstallene viser atStavanger bruker betydelig mer penger på å opprettholde om lagsamme tjenesteproduksjon som Kristiansand, som i utgangspunktetikke har så mange penger som Stavanger. Av de fem storbyene fårsærlig Kristiansand, men også Trondheim, mer ut av pengene enn deøvrige kommunene.
Andel plasser i institusjon
Før var Oslo«institusjonsbyen», men dette har jevnet seg ut. I dag er detBergen som har flest plasser i institusjon i prosent av mottakereav pleie- og omsorgstjenester. Kristiansand skiller seg markert utmed færrest i institusjon, 16 prosent.
Fritt brukervalg
29 kommuner i landet harinnført fritt brukervalg på hjemmetjenester. Av storbyene er detbare Oslo som har reelt fritt brukervalg på hjemmesykepleie.Kommunen har godkjent 6 tilbydere av privat hjemmesykepleie. Men ialle byene er det godkjente private leverandører av praktiskbistand i hjemmet.
Prioritering av kommunehelse
Når mankorrigerer for innbyggernes beregnede utgiftsbehov og kommunenesulike inntekter, ser man hvordan kommunehelse blir prioritert motandre oppgaver i kommunen. Oslo prioriterer kommunehelse høyereblant sine oppgaver enn de andre storbyene.
I andre enden finner viBergen. Høy prioritering av kommunehelse har sitt motstykke irelativt lavere prioritering av andre oppgaver.
Ressursbruk i kommunehelsen
I 2013 varden faktiske pengebruken på kommunehelse målt mot beregnetutgiftsbehov størst i Trondheim og minst i Bergen.
Effektiviteten i kommunehelsetjenesten
Ser man tjenesteproduksjonen i kommunen og driftsutgiftene isammenheng, kan man måle effektiviteten i kommunehelsen.Tjenesteproduksjonen er målt som et veiet gjennomsnitt av åtteindikatorer som skal fange opp ulike aspekter ved helsetjenesten.Kristiansand får mye ut av pengene.
Bakgrunnstallene viser atnivået på tjenesteproduksjonen er om lag den samme i bådeTrondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, mens Oslo ligger littlavere. Forskjeller i effektivitet gjør at Kristiansand og Bergenklarer dette med lavere ressursbruk enn de øvrige.
Årsverk på helsestasjonene
Oslo harmarkert flere årsverk på sine helsestasjoner for de minste mellom 0og fem år, enn de andre storbyene. 4,16 årsverk per 1000 innbygger.
Iskolehelsetjenesten, derimot, plasserer Oslo seg lavest med 1,24årsverk per 1000 innbygger 6-20 år. Kristiansand satser åpenbart påskolehelsetjeneste, og har nesten 2 årsverk per 1000.
Blir kommunene trodd?
I hvilken grad tror du at du vil bli tatt vare på avkommunens velferdsordninger når du blir gammel og trenger hjelp?
Ifølge en undersøkelse som Respons Analyse har gjort forregionavisene er det velgerne i Kristiansand som har størst tro påat man blir tatt vare på av kommunens velferdsordninger når manblir gammel. Over halvparten av velgerne i Kristiansand har stortro på at man blir tatt vare på, mot noe under halvparten avvelgerne i byene Oslo, Stavanger og Trondheim.
Målingen viser atdet er bergenserne som har minst tro på at man blir tatt vare avbyens velferdsordninger når man blir gammel. Knapt 40 prosent avbergenserne har stor tro, og mer enn 1 av 3 har verken stor ellerliten tro på kommunens velferdsordninger.