Hilde og Christian var studenter og småbarnsforeldre da de kjøpte en kvart firemannsbolig på Sverresborg. Innredningen måtte med andre ord foregå på budsjett. Det var derfor vanskelig å ikke slå til da en Slettvoll-sofa dukket opp til spottpris på Finn.no.
«Uff, den er stor og stygg og jeg vil egentlig ikke ha en sånn sofa. Men jeg trenger noe å sove på i ledige stunder!» Noe sånt var det Hilde tenkte. Dermed kom to tosetere i høy kvalitet inn i stua på Sverresborg. Topp kvalitet, men sørgelig voksne i stilen. Og altså grå. Her måtte det kompenseres. Hilde malte resolutt et digert bilde med ruter i ulike farger.
- Det henger ikke lenger her nå, det var ingen som syntes det bildet var spesielt fint, for å si det sånn, ler Hilde. Men det tilførte farger.
Nå er det i stedet puter, et strikket lappeteppe - mor i Rogaland svinger pinnene - og ulike interiørelementer som står for fargetilførselen. En knallblå ramme på det store speilet over sofaen. En appelsingul lampe over sofabordet. Det grønne hjørneskapet med gule knotter. Puter i lilla, gult, oransje og grønt. Alt ensfarget - men i hver sin farge.
LES OGSÅ: Derfor er det viktig at vi omgir oss med farger - ute og inne
Alt passer inn
- De sterke fargene fungerer også som et fellestrekk som binder ulike møbler sammen. Vi har kjøpt og arvet, og ting passet jo ikke til hverandre. Nå har vi så mange farger at alt passer inn, uansett, sier Hilde. Mettede farger av alle slag er blitt den røde tråden.
Det er to og et halvt år siden familien flyttet inn i Fridtjof Nansens vei. I den forrige boligen, på Tyholt, var det en ganske annen stil som gjaldt.
- Den hadde vi tapetsert med gamle aviser, hadde en gammel symaskin stående til pynt, og det gikk i hvitt og beige - du skjønner? Jeg har egentlig aldri vært en sånn fargeperson før. Men så sa det bare pang, ler Hilde.
Hun tror det kan ha med livsfasen å gjøre. Som småbarnsmor ble hun lei av å ta hensyn til om ting passet inn. Nå passer alt inn, bare det har sterke farger. Birks kunst blir prikken over i-en, og hele hjemmet har fått et muntert, lekent preg.
- Vi er jo en småbarnsfamilie. Og jeg tror unger liker farger, jeg.
Det gjør visst bestemødre også. Hildes mor har bidratt med mange av fargeklattene. Ikke bare har hun strikket et stort lappeteppe med ensfargede lapper i klare farger, men hun har også forsynt datteren med en mengde Hay-puter.
- Ja, de er ikke akkurat noe en kjøper på budsjett, ler Hilde.
- Mamma syntes vi trengte puter, tilføyer hun.
Middel mot stress
Vi får høre at Hilde har vokst opp med en interiørinteressert mor av typen som bruker interiørarkitekt og kjenner sin designverden.
- Selv bryr jeg meg mindre om slikt og følger ikke med på trender. Dessuten ville det fungert dårlig med dyr design og småbarn.
Hilde er nemlig i besittelse av en god porsjon selvinnsikt og vet at hun ikke ville ha hatt et avslappet forhold til striper og hakk i dyre møbler. Da er det bedre å ikke ha dem i denne livsfasen. Christian og Hilde vil ha et hjem som tåler å brukes, både av egne og andres barn.
- Vi vil ikke stelle oss slik at vi må gå rundt og være strenge hele tiden, sier Hilde.
Maleverksted i kjelleren
Med unntak av et bord og noen lamper paret kjøpte da studielånet ble avløst av lønningspose, er alle møbler kjøpt brukt. Første stasjon for alt som hentes hjem er kjelleren, der det sprayes og males over en lav sko.
- Christian er veldig flink til å spraye jevnt. Jeg er mer utålmodig, og det blir ikke alltid like bra, sier Hilde, og påpeker at begge var fagarbeidere før Trondheim gjorde dem til akademikere.
Tømrerfag og grafikerfag kommer til nytte når et hjem skal pusses opp og fargesettes. For fargevalgene er ikke helt tilfeldig, selv om Hilde bedyrer at alt passer inn. På kjøkkenet var det turkisblå fliser i sprutsonen. De fikk selskap av en oransje vegg.
- Det er komplementærfarger, forklarer Hilde. Altså farger som står på hver sin side av fargesirkelen og så å si motsetter seg hverandre.
På denne oransje veggen finner vi også to andre saker som er verdt å nevne, nemlig Christians urteheis og et vellykket takvindu. Far i familien er glad i å lage mat og kunne nok ha ønsket seg litt mer arbeidsplass på kjøkkenet. Derfor har han utnyttet plassen i høyden. Etter en ombygging av firemannsboligen for å ta i bruk loftsetasjen som boligareal, ble det nemlig løftet tak og overlys på kjøkkenet. En kasse, noen trinser og et tau og vips så hadde Christian laget en urteheis som gjør at urtene kan bo i varmen oppunder takvinduet og heises ned etter behov.
Den gule døra
Ombyggingen som førte til at leilighetene i andre etasje fikk tilgang til firemannsboligens loft, skjedde på slutten av 80-tallet og var tegnet av Svein Skibnes. Arealet som tidligere var til fellestrapp, er nå brukt til interne trapper. Loftets takoppløft og takvinduer forsyner leiligheten med lys som blant annet kanaliseres inn på badet i etasjen under.
- Jeg falt for denne trappa opp til loftet da jeg så bildet av prospektet, sier Hilde.
Den, og så den gule døra. Den gang syntes hun den var skikkelig sprek i fargen. I dag blekner den mot alle fargeklattene som er blitt båret inn via den etter at familien Aasbø Hammer flyttet inn.