Samme dag som det ble blåst i hornet for vårens lønnsoppgjør, viste Dagens Næringsliv (DN) i går hvor mye et knippe fagforeningstopper tjener. Lønningene varierer, men grovt sett viser oversikten at fagforeningstoppene tjener dobbelt så mye som sine medlemmer.
Norske fagforeningstopper har millionlønn
Lederen i Tekna tjener mindre enn mange av sine medlemmer, både fordi mange ingeniører tjener godt, og fordi Lise Lyngsnes Randeberg til leder å være har en beskjeden lønn på 805800 kroner, ifølge DN. I den andre enden er det to som skiller seg ut: Legeforeningens leder Hege Gjessing har kanskje ikke veldig mye mer i lønn enn mange av organisasjonens medlemmer. Nesten to millioner kroner er likevel ei meget høy lønn.
Den nest høyeste lønna og godtgjørelsen for styreverv tilhører LO-leder Gerd Kristiansen. LO-lederens 1584305 kroner er tre ganger mer enn gjennomsnittsinntekten for en norsk arbeidstager. LO-lederen forsvarer inntekten med at hun har stort ansvar, at overtid er innbakt, i prinsippet er på jobb hele døgnet og at hun jobber så mye at timelønna blir lav. Det er argumenter vi har hørt før, men da gjerne fra LO-lederens forhandlingsmotpart. Begrunnelsen er til forveksling lik den som høyt betalte næringslivsledere lirer av seg når de får kritiske spørsmål om egen lønn.
Gerd Kristiansen nevner ikke at hun tjener mer enn statsministeren. Statsministerens lønn blir ofte brukt som målepunkt for hvor mye ledere bør tjene. LO-lederen kan tolkes som at hun mener at hun har større ansvar og jobber mer enn statsministeren. Kristiansen har viklet seg inn i et nett hun ikke kommer ut av med æren i behold. Hun er både høyt betalt leder og skal samtidig være arbeidsfolks fremste talsmann.
Lederlønninger blir ofte tema når det stunder mot lønnsoppgjør. Når de blir kritisert for å ha høy lønn, kan mange næringslivsledere finne trøst i at de sitter i samme båt som LO-lederen.
Lønnsoversikten i DN avslører at fagforeninger er et godt eksempel på hvilken makt ledere har til å kare til seg høye lønninger. Om det er i en bedrift, statsetat eller fagforening, har mindre betydning.
Forskjellen er at det for fagforeningspampene er et pinlig gap mellom liv og lære.