Det mener Dag Kittang, som nettopp har utgitt boka «Trebyen Trondheim – modernisering og vern». Der skriver han om utviklingen i bykjernen fra 1960 til 2005.
– Jeg er tilhenger av å bevare de lave, gamle trehusene. De gir Midtbyen et særpreg som gjør den attraktiv. Det vil til og med være lønnsomt på lengre sikt å ta vare på slike hus, siden de tar vare på byens mangfold, sier Dag Kittang.
Han er professor i arkitektur ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU og har tidligere vært både kommuneplanlegger i Selbu, arkitekt i Asplan Viak og forskningsleder i Sintef.
I 2006 skrev han doktoravhandlingen «Trebyen Trondheim – forvitring og fornying». Den nye boka er en bearbeidet, oppdatert og popularisert versjon av den samme avhandlingen.
– Bygg rundt Midtbyen
– Forholdet mellom de lave trehusene og de brede gatene i Cicignons byplan var Trondheims sjel og byens ansikt. I de mest sentrale delene av Midtbyen er mye av dette gått tapt. Men noe er fortsatt igjen, og det må vi ta vare på, sier Kittang.
– Men Trondheim er en by i sterk vekst. Hvordan vil dette la seg gjøre?
– Det vil være fornuftig å bygge kompakt og tett rundt Midtbyen, i havneområdene og på Lade. Langs Elgeseter gate og i Holtermannsveien er det god plass til høyhus. Det vil dempe en del av presset på Midtbyen. Samtidig er det viktig med gode kollektivtrafikkforbindelser mellom disse områdene og bykjernen. Dette vil bidra til å vitalisere Midtbyen.
Eiendomsutviklerne seirer
– Dette er jo de retningslinjene byplanleggerne følger?
– Jeg har inntrykk av at politikerne har en god forståelse av byens overordnede utfordringer. Problemet er at de ikke er konsekvente. I en rekke konkrete saker er det eiendomsutviklernes interesser som seirer, i strid med det som er vedtatt politikk. De som sitter med pengene, vil gjerne bygge høyt og mest mulig sentralt. Kommunens ettergivenhet overfor eiendomsselskapenes ønske om å bygge høyt i Midtbyen, ødelegger trebykarakteren. Den ødelegger også mangfoldet i Midtbyen.
Dag Kittang skriver i boka at tre ulike tankesett har dominert byutviklingen etter 1960; den regulerende, den rasjonelle og den kulturelle.
– Den regulerende måten å drive byutvikling på, dreide seg om at myndighetene tilpasset byen til de nye forutsetningene utviklingen skapte, uten visjoner. Den rasjonelle retningen var dominert av funksjonalistisk tankegang og en iver etter å legge til rette for økt bruk av privatbil. Alliansen mellom disse to retningene førte blant annet til at man på 1960-tallet ville bygge motorvei over Bakklandet. På 70- og 80-tallet fikk vi den tredje retningen, som jeg jeg kaller den kulturelle. Den går ut på å bevare byens mangfold og møtesteder og skape muligheter i sentrum for opplevelser.
Eiendomsutviklere har makt
– Hvilken av disse tre retningene har vunnet?
–Den kulturelle måten å drive byutvikling på resulterte i Midtbyplanen i 1981. Den satte klare begrensninger for hvordan bykjernen skulle utbygges. Men en rekke utbygginger siden den gangen har brutt med planen. Den regulerende og rasjonelle måten å tenke på hang igjen helt til kampen om Svartlamoen på 1990-tallet. Og de siste årene er det nok den rasjonelle retningen som har seiret, siden eiendomsutviklerne har fått så stor makt.
Dag Kittang skriver i boka at Norge har en enestående samling av vakre trebyer som etter å ha vært truet av forfall, i dag framstår som attraktive by- og boligområder.
Kopier kan fungere
Han minner også om brannen på Nordre gate i 2002, da et helt kvartal med 1840-tallshus brant, og han viser til den heftige debatten i Adresseavisens spalter etterpå. Mange ville at det skulle bygges kopier av det som ble borte. Andre mente det ville være historieforfalskning.
– Å gå inn for å bygge kopier av det som er borte, er en kjettersk holdning, ikke minst i arkitektkretser. Men hvis vi hadde gjort det, ville det ha lagt helt andre føringer for utviklingen av Midtbyen og bidratt til å ta bedre vare på trehusmiljøene som etter hvert forsvant.Det viktigste er likevel at trebyens dimensjoner og skala blir tatt vare på. Det var prinsippet for utbyggingen på Bakklandet. De fleste er enige om at det er blitt en attraktiv bydel, sier Dag Kittang.